Mindre depresjon hos fysisk aktive
Forskningsfunn
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Mennesker som er i jevnlig fysisk aktivitet i fritiden har mindre symptomer på depresjon enn de som ikke er aktive. Dette gjelder uavhengig av om aktiviteten er lett eller intens. Fysisk aktivitet i arbeidstiden ser ikke ut til å ha samme gunstige effekt. Det er konklusjonen i en samarbeidsstudie mellom britiske og norske forskere ledet av professor Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet.
I vår del av verden blir folk stadig mindre fysisk aktive. Det kan ha betydning for fysisk helse, men også for psykiske tilstander. Tidligere studier har indikert at fysisk aktivitet kan ha virke kurerende på depresjon, omtrent like effektivt som antidepressiva. De fleste av disse studiene har imidlertid hatt fokus på effekten av hard trening og sport i forhold til psykiske lidelser.
Data fra HUNT-2
Forskere fra Kings College i London, Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet ønsket å studere forholdet mellom psykiske lidelser og ulik grad av fysisk aktivitet. De ville blant annet finne ut om intensiteten og situasjon rundt aktiviteten hadde noen betydning. Til dette fikk de hjelp av over 40 000 deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2).
Selvrapportering
I studien ble deltakerne bedt om å svare på spørsmål om graden av fysisk aktivitet, både i arbeidstiden og i fritiden. Lett aktivitet ble definert som aktivitet uten svetting og andpustenhet. Intens aktivitet innebar svetting og andpustenhet. Deltakerne svarte også på 14 spørsmål som indikerer nivået av angst og depresjon (Hospital Anxiety and Depression Scale, HADS).
Mer aktiv, mindre deprimert
- I studien fant vi et omvendt forhold mellom graden av fysisk aktivitet utenom arbeidstid og symptomer på depresjon. Jo mer fysisk aktive folk var på fritiden, desto mindre var sjansen for at de var deprimerte. De som ikke var fysisk aktive på fritiden hadde nesten dobbelt så stor sjanse for å vise tegn på depresjon. Vi kan imidlertid ikke ut fra denne studien konkludere med hva som er årsak og virkning, sier Arnstein Mykletun.
- Det viste seg at intensiteten på aktiviteten var uten betydning. Både lett og intens aktivitet på fritiden ga den samme gunstige effekten på depresjonssymptomene, sier han.
Det så imidlertid ikke ut til at fysisk aktivitet hadde samme gode effekt på angstlidelser.
Ikke samme effekt av aktivitet på arbeidsplassen
Noen har en jobb som innebærer mye fysisk aktivitet, og man kunne tenke seg at dette var positivt også for den psykiske helsen. Men studien viste ikke den samme gunstige effekten av fysisk aktivitet når den foregår på arbeidsplassen.
- Dette var overraskende, og tyder kanskje på at situasjonen rundt den fysiske aktiviteten spiller inn. En mulig forklaring er at fysisk aktivitet på fritiden ofte innebærer sosialt samvær og utvidelse av vennekretsen, noe som igjen har god innvirkning på den psykiske helsen, sier Mykletun.
Den britisk-norske studien er nylig publisert i British Journal of Psychiatry.
Referanse
Harvey SB, Hotopf M, Øverland S and Mykletun A (2010) Physical activity and common mental disorders, British Journal of Psychiatry, 197: 357-364