Vel 6 600 tvillinger fra Folkehelseinstituttets tvillingpanel og rundt 54 000 kjernefamiliemedlemmer fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har bidratt med informasjon til denne studien.

I tråd med tidligere undersøkelser finner man at både gener og miljøfaktorer er viktige for velvære og lykke, men at påvirkningen fra gener på ethvert tidspunkt i livet muligens er noe mindre enn det mange tidligere studier har vist. Miljøet betyr mest, mens rundt 35 prosent av forskjellene mellom mennesker i velvære kan tilskrives genetiske forskjeller.

Ragnhild Bang Nes, psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttets divisjon for psykisk helse, er førsteforfatter av publikasjonen ”Family Matters: Happiness in nuclear families and twins”  som er publisert i tidsskriftet Behavior Genetics.

Felles miljøfaktorer bidrar til likhet i lykke

Tidligere tvillingstudier har systematisk vist at familielikhet i glede og velvære skyldes gener.

– Dette til tross for at sosiale relasjoner er viktige for psykisk helse og er en sentral kilde til velvære og glede. Våre nye funn utfordrer slike resultater og viser at enkelte miljøfaktorer bidrar til likhet i velvære og lykke, sier Bang Nes.  

Noe i tvillingmiljøet medvirker nettopp til likhet i velvære og glede.

– Søsken i samme alder er ofte lekekamerater og utvikler et forhold som preges av gjensidighet, samarbeid og tillit. Felles forståelse, sosial og emosjonell nærhet kan derfor være spesielt sterk mellom tvillinger som ofte deler venner og erfaringer, møter felles forventninger og opplever verden i tospann. Dette er muligens miljømessige forhold som kan være en felles kilde til livskvalitet, forklarer Bang Nes.

Bare delvis genetisk påvirkning mellom foreldre og barn

Undersøkelsen tyder også på at den genetiske påvikningen bare delvis overføres fra foreldre til barn. Gener forbundet med glede og velvære synes nemlig delvis å virke i et komplisert samspill, og slike genetiske samspillseffekter arves ikke fra foreldre til barn.

– Hvordan genene faktisk påvirker livskvaliteten vår er ikke avklart. Gener kan påvirke velvære direkte, for eksempel gjennom følelsesmessig intensitet, men kan også påvirke velværet indirekte, ved å styre oss mot å velge spesielle opplevelser og sosiale miljøer eller via fysiologiske og biokjemiske prosesser, sier Bang Nes.

Ektepar ligner hverandre i lykke

Studien finner også at ektepar ligner mer på hverandre i velvære og tilfredshet enn det tilfeldigheter skulle tilsi.

– Slik likhet er ofte et resultat av at partnere i utgangspunktet velger hverandre på grunnlag av likhet fremfor at partnere blir likere med tiden. Når det gjelder kjønnsforskjeller, så finner vi at den samlede påvirkning fra gener er tilnærmet lik for kvinner (33 %) og menn (36 %), sier Bang Nes.

Om studien

Hensikten med studien var å undersøke genetiske og miljømessige årsaker til subjektivt velvære, ofte kalt lykke eller livskvalitet. Tidligere studier som har undersøkt både genetiske og miljørelaterte påvirkningsfaktorer, har brukt data fra bare tvillingpar, eller tvillingpar og deres søsken. Slike undersøkelser har begrenset mulighet for å undersøke forskjellige typer av genetiske og miljømessige påvirkningsfaktorer som alle kan være av viktighet for velvære og glede. Undersøkelser av flere typer familiemedlemmer (tvillinger, vanlige søsken, ektepar, foreldre-barn) gjør det derimot mulig å undersøke flere påvirkningsfaktorer samtidig. I tillegg kan man undersøke holdbarheten av resultater som er basert på informasjon bare fra tvillinger.    

Undersøkelsen er den største atferdsgenetiske undersøkelsen av velvære og tilfredshet til nå.

Undersøkelsen viser at resultater utelukkende basert på informasjon fra tvillinger (når det gjelder lykke og tilfredshet) i hovedsak synes å være holdbare. De nye resultatene nyanserer imidlertid kunnskapen vi har om påvirkning fra gener og miljøfaktorer for velvære og tilfredshet og synliggjør verdien av å bruke data fra flere typer biologiske og sosiale slektskapsforhold når man skal studere genetiske og miljømessige årsaksfaktorer.