Få varsel ved oppdateringer av «Lykke er arvelig»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Lykke er arvelig
Forskningsfunn
Lykke er arvelig
Gener styrer 80 prosent av stabiliteten i lykke over tid, viser en fersk studie ved Folkehelseinstituttet. – Men både gener og miljø har like stor betydning for hvor lykkelige og tilfredse vi er på ethvert tidspunkt, sier Ragnhild Bang Nes, sentral i studien.
Gener styrer 80 prosent av stabiliteten i lykke over tid, viser en fersk studie ved Folkehelseinstituttet. – Men både gener og miljø har like stor betydning for hvor lykkelige og tilfredse vi er på ethvert tidspunkt, sier Ragnhild Bang Nes, sentral i studien.
I en ny og stor undersøkelse ved Folkehelseinsituttet, Divisjon for psykisk helse, er det funnet ut at stabiliteten i lykke over tid, eller gjennomsnittsnivået av lykke og tilfredshet, kan forklares av gener. Det betyr at vi alle sannsynligvis har vårt eget gjennomsnittsnivå for lykke og tilfredshet som i stor grad er påvirket av arv.
– Det har vært veldig spennende å gjøre denne undersøkelsen, som er den første store undersøkelsen i sitt slag. Det har vært et gap i litteraturen som vi nå har klart å fylle. Siden så mange tvillinger har deltatt i undersøkelsene, har vi også kunnet se på kjønnsforskjeller i årsakene til lykke og tilfredshet, sier Ragnhild Bang Nes, stipendiat, cand.psychol. ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Undersøkelsen er en del av hennes doktorgradsprosjekt. Medforfattere og samarbeidspartnere er Espen Røysamb, Kristian Tambs, Jennifer Harris og Ted Reichborn-Kjennerud.
Stabilt lykkenivå
Over 4 000 norske tvillinger i alderen 18-31 år har deltatt i to undersøkelser (1992/1998) og svart på spørreskjemaer. Ved å sammenlikne store grupper av eneggede og toeggede tvillinger kan man finne ut hvor viktig gener er for sykdom eller et personlighetstrekk.
– I vår undersøkelse fant vi at rundt 80 prosent av stabiliteten av lykke over tid forklares av gener. I denne og andre studier er det vist at de aller fleste mennesker i løpet av relativt kort tid tilpasser seg både positive og negative hendelser i livet. Det betyr at de fleste ganske snart er omtrent like fornøyde som før de for eksempel vant den store pengepremien eller opplevde en bilulykke. Det kan virke som vi har et slags gjennomsnittsnivå av lykke som humøret varierer omkring, og at dette i stor grad er påvirket av gener, forklarer Bang Nes.
Hun forteller også at dette gjennomsnittsnivået av lykke varierer fra person til person.
– Noen mennesker synes også å ha et høyere gjennomsnittsnivå enn andre, som om de er født med mer lykkefølelse, sier forskeren.
Miljø også viktig
Men gener alene avgjør ikke hvordan vi opplever at vi har det.
– Både gener og miljøfaktorer har like stor betydning for hvor lykkelige og tilfredse vi er på ethvert tidspunkt. Vi påvirkes hele tiden av våre umiddelbare omgivelser, det som skjer i øyeblikket, her og nå, sier Bang Nes.
Forandringer i lykke og tilfredshet er nemlig like sterkt knyttet til miljøet som stabiliteten er til genene.
– Miljøet påvirker oss hele tiden og vi finner at rundt 80 prosent av endringene i lykke er forårsaket av miljø, forklarer forskeren.
Viktig i den nye studien er også at det er klare kjønnsforskjeller. Til tross for at menn og kvinner er omtrent like lykkelige, er årsakene forskjellige. – Vi finner at det er delvis ulike gener som virker inn på lykke og tilfredshet for menn og kvinner, og at virkningen av gener og miljø har ulik styrke, sier Bang Nes.
Studien viser også at enkelte miljøfaktorer kan ha langtidseffekter. Likeledes viser den at noen nye gener kommer til uttrykk etter hvert. Dette tyder på at spesielle livsbetingelser eller hendelser kan medvirke til at nye gener blir viktige.