Studien inkluderte de fem største innvandrergruppene i 2008 — Polen, Sverige, Tyskland, Pakistan og Irak.

– Det er viktig å påpeke at denne studien kun ser på bruk av fastlegen for psykiske helseplager og ikke på nivået av psykiske plager, sier studiens hovedforfatter Melanie Straiton.

Forskerne koblet data fra Folkeregisteret og Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) for 2008 og sammenlignet sannsynligheten for at to grupper—innvandrere og personer født i Norge av to norskfødte foreldre—hadde brukt fastlegen og legevakt til en psykologisk diagnose.

Resultater

• Omtrent 9,9 prosent av innvandrere hadde oppsøkt fastlege for minst én psykologisk diagnose. For den andre gruppen var tallet 12,1 prosent.
• 0,6 prosent av innvandrere oppsøkte legevakt for psykologiske diagnoser, mens tallet var 0,7 prosent for den andre gruppen.
• Flere kvinner (14,5 prosent) enn menn (9,2 prosent) hadde vært hos fastlegen for slike konsultasjoner.
• Polske menn og tyske kvinner hadde lavest antall diagnoser, mens irakiske menn og kvinner hadde høyest.
• Etter å ha tatt hensyn til sosiodemografiske variablene, hadde alle innvandrergruppene lavere sannsynlighet for å oppsøke lege for psykiske plager, sammenlignet med den andre gruppen. Unntaket var irakiske menn.
• Sannsynligheten for å ha brukt fastlegen var særlig lav blant polske menn sammenlignet med deltakergruppen som ikke var innvandrere.
• Jo lenger innvandrere hadde opphold seg i Norge, jo større var sannsynligheten for at de hadde oppsøkt lege for psykiske plager.
• Som forventet hadde en større andel flyktninger vært hos fastlegen for psykiske plager enn de som hadde kommet pga. familiegjenforening.
• Blant menn hadde arbeidsinnvandrere lavere sannsynlighet for slike konsultasjoner enn de som flyttet på grunn av familien.

Kan møte barrierer

Forskerne tror funnene kan være tegn på at innvandrere—særlig irakere og pakistanere—møter barrierer når de har behov for psykisk helsehjelp.

Det er mange i befolkningen som ikke oppsøker fastlegen når de opplever psykiske problemer og det kan tenkes at andelen er større blant innvandrere. Dette kan blant annet skyldes språkbarrierer, mangelfull kunnskap om helsetjenesten i Norge, eller stigma rundt psykiske lidelser i sin egen kultur.

Flere mulige grunner

Det kan også være andre grunner til at disse innvandrergruppene går sjeldnere til fastlegen for psykiske plager, sier Straiton.

For det første kan en innvandrergruppe av flere grunner ha bedre psykiske helse enn resten av befolkningen, noe som kalles «healthy migrant effect.» Dette kan for eksempel skyldes at de som frivillig velger å flytte til et nytt land også har god helse. I denne studien fant forskerne at menn som kom til Norge som arbeidsinnvandrere hadde lavest sannsynlighet til å bruke fastlegen for psykiske diagnoser.

– Det kan også tenkes at noen innvandrere foretrekker å oppsøke hjelp i hjemlandet, eller at de ikke synes tilbudet i Norge er sensitivt nok for kulturforskjeller, sier Straiton.

Om studien

Studien er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen, og er den første norske studien som har sett på innvandreres bruk av fastlegen for psykiske helse plager på landsbasis. Målene med studien var å finne ut hvor ofte innvandrergrupper oppsøker kommunehelsetjenesten for psykiske problemer sammenlignet med personer født i Norge av to norskfødte foreldre, samt å finne sammenhenger med oppholdstid.

Referanser

• Straiton, M et al, 2014. Immigrants’ use of primary health care services for mental health problems. BMC Health Services Research, 14:341. doi:10.1186/1472-6963-14-341
• Syed, HR et al., 2006. Inequalities in health: a comparative study between ethnic Norwegians and Pakistanis in Oslo, Norway. International Journal for Equity in Health, 5:7.
• Lien, L et al., 2010. Premigration Traumatic Events and Psychological distress Among Five Immigrant Groups. International Journal of Mental Health 39 (3):3-19.