Hva er risikofaktorer for angst og depresjon hos gravide?
Forskningsfunn
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Lav tilfredshet med parforholdet, jobbstress, mistrivsel på jobb, fysisk sykdom hos mor og alkoholproblemer hos mor det siste året er de viktigste risikofaktorene for angst og depresjon i graviditeten, målt i uke 17. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Parforholdet har størst betydning
Studien viser at for gravide er lav tilfredshet med parforholdet den absolutt viktigste risikofaktoren for å oppleve symptomer på angst eller depresjon i graviditeten.
– Blant alle de 37 faktorene vi undersøkte utgjorde mistilfredshet med parforholdet den viktigste risikoen for å bli engstelig eller deprimert under graviditeten, sier Gun-Mette B. Røsand ved divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet. Røsand er spesialist i klinisk psykologi og skal disputere for doktorgraden i psykologi den 1. april.
Resultatene bekrefter risikofaktorer som er funnet i tidligere forskning. Disse tidligere studiene er for det meste relativt små, og undersøker færre risikofaktorer enn denne nye studien.
– Størrelsen på vårt utvalg er unik, derfor gir våre resultater forholdsvis sikker informasjon om hvor stor effekt de ulike faktorene har i forhold til hverandre, sier Røsand, som ikke kjenner til at andre studier med samme problemstilling har sett på et så stort antall risikofaktorer på en gang.
Gode parforhold beskytter
Studien viser at gode parforhold, det vil si at den gravide oppgir å ha høy tilfredshet med parforholdet, virket som en ”buffer” mot belastninger som blant annet somatisk sykdom, lav inntekt og vanskelige arbeidsforhold.
– Det betyr at kvinner som har et godt parforhold vil være i stand til å takle mer belastning på andre områder uten å bli engstelige og deprimerte, sammenlignet med kvinner som er misfornøyde med parforholdet, sier Røsand.
– Kunnskapen om parforholdets betydning for kvinnens psykiske helse i denne viktige fasen av livet kan utnyttes i større grad i det helsefremmende arbeidet rettet mot par som venter barn, og ikke minst i behandling av gravide som sliter med angst og depresjon. Tidligere forskning har vist at mors psykiske helse under svangerskapet er viktig også for barnets fysiske og psykiske helse og utvikling, sier Røsand.
Om studien
Studien har undersøkt hva som er de viktigste risiko- og beskyttelsesfaktorene for angst og depresjonssymptomer hos kvinner i svangerskapet, målt i uke 17. Særlig fokus har vært familiens betydning (nettverk, partnerforhold), organisering av hverdagen og arbeidsforhold. I tillegg inkluderer studien andre risikofaktorer som er kjent fra tidligere forskning. Studien tar også for seg hvorvidt et godt parforhold kan beskytte mot uheldige effekter av diverse belastninger.
I denne studien måles symptomer på angst eller depresjon langs en trinnløs skala, derfor er resultatene lite egnet til å beregne hvor mange av kvinnene som lider av angst og depresjon. Fra tidligere forskning vet man at prevalenstallene for angst og depresjon i graviditeten varierer mellom 5-15 %, avhengig av definisjon, populasjon og måletidspunkt.
Studien bruker informasjon fra over 50 000 gravide kvinner som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet, der de i uke 17 i graviditeten svarte på et spørreskjema om blant annet helse.
Utfallsvariabelen er angst- og depresjonssymptomer. Studien viser betydningen av 37 risiko- og beskyttelsesfaktorer:
- Sosiodemografiske forhold: alder, singel-status, familieinntekt, jobb-status hos kvinnene og deres partnere, arbeidsledighet hos kvinnene og deres partnere og utdannelse hos kvinnene og deres partnere.
- Nettverk, famile og parforhold: grad av tilfredshet med parforholdet, sosial støtte fra venner og famile, famileorganisering (hvorvidt man bor sammen med storfamilie, kjernefamile eller andre).
- Hverdagsbelastninger: stress og belastninger i arbeidssituasjonen, sykmelding hos kvinnen, barn uten barnehageplass, skiftarbeid, type bosted.
- Negative livshendelser: Mange flyttinger, tidligere og nåværende voldsopplevelser, tidligere og nåværende seksuelle overgrep av ulik alvorlighetsgrad.
- Livsstil og helse: røyking, alkoholforbruk, alkoholproblemer, somatisk helse.
Kilde: Partner relationship satisfaction and maternal emotional distress in early pregnancy. Forfattere: Gun-Mette B. Røsand, Kari Slinning, Malin Eberhard-Gran, Espen Røysamb, Kristian Tambs. Tidsskrift: BMC Public Health 2011, 11:161.