Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Gener styrer stabiliteten til angst- og depresjonssymptomer, mens miljøet bidrar til endring

Det er genetiske faktorer som fører til 80 prosent av stabiliteten i angst- og depresjonssymptomene tilunge voksne. Samtidig er det faktorer i miljøet som fører til endring i symptomene. Det viser en ny undersøkelse fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

psykisk helse.jpg
Undersøkelsen er basert på informasjon fra over 4000 norske tvillinger i alderen 18-31 år, som har deltatt i to spørreskjemaundersøkelser. Undersøkelsen har sett på hvordan gener og miljø bidrar til stabilitet og endring i angst- og depresjonssymptomer gjennom ung voksen alder.

Resultatene av undersøkelsen viser betydelig stabilitet i angst- og depresjonssymptomer over tid. Rundt 80% av denne forklares av genetiske faktorer. Gener er altså svært viktige for stabiliteten i angst- og depresjonssymptomer. Forandringer i symptomer er derimot like sterkt knyttet til miljøet som stabiliteten er til genene. Miljøet påvirker oss kontinuerlig, og vi finner at rundt 80 prosent av endringene i angst og depresjonssymptomer har sammenheng med miljørelaterte faktorer. Studien viser også at enkelte miljøfaktorer kan ha langtidseffekter. Dette kan enten skyldes langvarige effekter av tidligere livserfaringer eller at slike erfaringer stadig inntreffer på ny. Forskerne har ikke sett på effekten av spesifikke miljøfaktorer i denne undersøkelsen, men dette er det planer om å se nærmere på senere. Undersøkelsen viser også at noen nye gener kommer til uttrykk etter hvert. Dette tyder på at spesielle livsbetingelser eller hendelser kan medvirke til at nye gener blir viktige.

Tydelige kjønnsforskjeller

Det synes også å være tydelige kjønnsforskjeller, ikke bare i forekomsten av symptomer (kvinner har høyere forekomst enn menn), men også i genetiske og miljømessige årsaksfaktorer. Blant annet er det mye som tyder på at effektene av gener og miljø har ulik styrke for kvinner og menn, og at stabiliteten i miljørelaterte risikofaktorer er sterkere for kvinner enn for menn.

Men gener alene avgjør ikke hvordan vi opplever at vi har det. Både gener og miljøfaktorer har like stor betydning for hvor lykkelige eller ulykkelige vi er på ethvert tidspunkt. Vi påvirkes hele tiden av våre umiddelbare omgivelser, det som skjer i øyeblikket, her og nå.

Tvillingstudien

Tvillingstudier gjøres for å finne ut hvorfor folk er forskjellige - om det skyldes arv eller miljø. Dette gjelder både for sykdommer, atferd og andre forhold. Tvillinger er født på samme tid, har opplevd de samme oppvekstvilkår, er oftest vokst opp i samme familie og har nøyaktig de samme genene dersom de er eneggede. Når man sammenligner slike store grupper av eneggede og toeggede tvillinger, kan man finne ut hvor viktig gener og miljøfaktorer er for sykdom og helse, symptomer eller personlighetstrekk. Tvillingstudien ved Nasjonalt folkehelseinstitutt er den første store studien som fokuserer spesifikt på innflytelsen av genetiske og miljømessige årsaker til stabilitet og endring i angst- og depresjonssymptomer gjennom ung voksen alder, og som undersøker kjønnsforskjeller i slike årsaksfaktorer.