Påvirker kvinner og menn forskjellig
Gener og miljø påvirker tilfredshet med livet
Forskningsfunn
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Kvinner rapporterer flere symptomer på angst og depresjon enn menn, men likevel oppgir kvinner å være like tilfredse med livet som menn. Både arv og miljø er viktige for psykiske ubehagssymptomer og for tilfredshetsvurderinger, men de påvirker kvinner og menn forskjellig. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet basert på data fra tvillinger.
Studien viser at for menn er individuelle forskjeller i symptomer og tilfredshet i større grad bestemt av gener, mens miljøfaktorer er viktigere for kvinner.
Undersøkelsen er basert på en spørreskjemaundersøkelse av over 6 000 norske tvillinger i alderen 18-31 år, og har sett på årsaker til sammenhengen mellom tilfredshet med livet og symptomer på angst og symptomer på depresjon.
Ulike utfordringer påvirker kjønnene forskjellig
– Studien viser at tilfredshet med livet har sammenheng med færre psykiske ubehagssymptomer som depresjonslignende og angstrelaterte plager både hos menn og kvinner. I tråd med tidligere studier viser også denne undersøkelsen at kvinner rapporterer å ha flere slike symptomer enn det menn gjør, men kvinner og menn oppgir likevel å være like tilfredse med livet, sier forsker Ragnhild Bang Nes ved Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet.
Dette kan ha sammenheng med at kvinner og menn har noe ulike utfordringer gjennom ung voksen alder. Slike utfordringer kan for eksempel være knyttet til arbeid/utdanning, etablering av samlivsforhold og det å få barn. Dette er de tre livsområdene som gjennomgår de største forandringene i denne livsfasen.
– Ulik påvirkning fra gener og miljøfaktorer for kvinner og menn kan derfor være delvis avhengig av forskjellige normer, forventninger og utfordringer som kvinner og menn møter i denne perioden, forklarer Bang Nes.
Gener som påvirker tilfredshet med livet beskytter mot risiko for depresjon
Informasjon fra tvillinger gjør det mulig å undersøke hva som ligger til grunn for sammenhenger mellom symptomer eller tilstander.
– Et sett av gener eller miljøfaktorer kan virke inn på en enkelt tilstand, men kan også gi sårbarhet eller beskyttelse for flere ulike tilstander eller symptomer samtidig. For eksempel kan ett enkelt sett av gener både medvirke til utvikling av angst og til utvikling av depresjon, forteller Bang Nes.
I tråd med tidligere studier viser denne studien nettopp at gener som gir risiko for depresjonssymptomer også gir risiko for angstlignende plager.
Helt nye funn med denne tvillingstudien er at både gener og miljøfaktorer som fremmer tilfredshet med livet, beskytter mot depresjonssymptomer.
– Angstrelaterte symptomer er også årsaksmessig beslektet med tilfredshet, men i noe mindre grad. Dette kan muligens forklare hvorfor angstlignende plager kan forekomme også hos personer som er tilfredse med livet, mens depresjon og høy livskvalitet er mer uforenelige erfaringer, sier Bang Nes.
Identifisering av miljøfaktorer som bidrar til økt tilfredshet og samtidig til færre symptomer på angst og depresjon kan bli viktige for å utvikle tiltak som fremmer livskvalitet og positiv psykisk helse.
Kilde: Nes, R. B., Czajkowski, N., Røysamb, E., Reichborn-Kjennerud, & Tambs, K. (2008). Well-being and ill-being: Shared environments, shared genes. Journal of Positive Psychology, 3 (4), 253-265.
