Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Gener, depresjon og tilfredshet med livet

Sårbarhet for alvorlig depresjon henger sammen med hvor tilfredse vi er med livet. Denne sammenhengen kan i stor grad tilskrives gener.

Dette viser en ny tvillingstudie fra Folkehelseinstituttet i samarbeid med Universitetet i Oslo. Forskerne sammenlignet informasjon fra eneggede og toeggede tvillinger for å undersøke hvordan sårbarhet for alvorlig depresjon henger sammen med tilfredshet med livet.

Tidligere undersøkelser har systematisk vist at tilfredsheten med livet ofte er stabil over tid. Mennesker som er tilfredse på et tidspunkt i livet er således ofte tilfredse også på andre tidspunkt i livet. Denne stabiliteten – den disposisjonelle tilfredsheten – kan derfor sies å reflektere en positiv grunnstemning. Det har også blitt vist at mennesker med en slik positiv grunnstemning er mindre deprimerte, men svært få studier har undersøkt hva som forklarer denne sammenhengen.

Resultater

  • Både kvinner og menn som oppfylte kriteriene for alvorlig depresjon (henholdsvis 15.8 % og 11.1 %) rapporterte lavere tilfredshet med livet.
  • 74 % av sammenhengen mellom alvorlig depresjon og tilfredshet kunne forklares av gener.
  • Resten av sammenhengen (26 %) kunne forklares av unike miljømessige faktorer.
  • Det er delvis de samme genene som er involvert både i sårbarhet for depresjon og livstilfredshet, men det er også unike gener som henholdsvis virker inn på enten (lav) tilfredshet eller risiko for depresjon.
  • Forskerne beregnet også arveligheten for tilfredshet og depresjon hver for seg. De fant en arvbarhet på 72 % for tilfredshet med livet. Med andre ord er det i stor grad gener som kan forklare den stabile tendensen til å være fornøyd og tilfreds med livet.
  • For alvorlig depresjon var arvbarheten 34 %.

– Den stabile tilbøyeligheten til å se lyst på livet har sammenheng med lavere risiko for depresjon fordi enkelte genetiske faktorer påvirker begge deler, sier forsker Ragnhild Bang Nes fra Divisjon for Psykisk Helse. Nes er hovedforfatteren bak studien som nå publiseres i Journal of Affective Disorders.

– Arvelighetstallene betyr at 72 % av forskjellene mellom oss i tilfredshet og 34 % av forskjellene i depresjon er forårsaket av gener. Tallene viser ikke til viktigheten av spesifikke gener for et enkeltindivids tilfredshet eller risiko for depresjon. Egenskaper—som positivitet og tilfredshet—har ingen arvelighet i seg selv. Arvelighet viser til viktigheten av gener for forskjellene mellom mennesker, forklarer Nes.

Selv om arvbarheten av alvorlig depresjon var lavere enn for tilfredshet, betyr det ikke nødvendigvis at tilfredshet er langt mer arvelig enn alvorlig depresjon. Forskerne brukte spørreskjemadata fra to tidspunkt for å måle disposisjonell tilfredshet og ett enkeltstående klinisk intervju for å måle livstidsforekomst av alvorlig depresjon. At depresjonsrisiko bare ble målt ved én anledning kan være med på å forklare hvorfor arveligheten av depresjon var mye lavere enn for tilfredshet.

Kan man forebygge depresjon ved å fremme tilfredshet?

– Vi finner at miljøfaktorene i mindre grad enn de genetiske faktorene er overlappende. Dette betyr at miljøfaktorer av betydning for tilfredshet (for eksempel tiltak som fremmer høy tilfredshet) i liten grad beskytter mot depresjon, sier Nes.

– Selv om vår grunnstemning er relativ stabil, kan små tiltak i hverdagen gi mer midlertidige positive opplevelser, og disse er også viktige. Der er derfor viktig å skape livsbetingelser for, og å følge opp, tiltak og aktiviteter som gjør oss glade.

– I noen grad kan en også tenke seg at positive opplevelser akkumulerer over tid og skaper bedre betingelser for livskvalitet, tilføyer Nes.

Om studien

Analysene er basert på ca. 1500 tvillingpar (både en- og toeggede) fra Folkehelseinstituttets tvillingpanel. Eneggede tvillinger deler 100 % av det genetiske materialet, mens toeggede i gjennomsnitt deler 50 % — det vil si at de genetisk sett er som andre søsken. Ved å sammenligne hvor like eneggede og toeggede tvillingpar er i tilfredshet og depresjonsrisiko, kan forskerne finne ut hvor stor del av variasjonen mellom mennesker som forklares av henholdsvis gener og miljø. Beregningene er basert på korrelasjoner, og sier ikke noe om sammenhengen mellom depresjon og livstilfredshet i enkelte individer. På individnivå så er genetiske og miljøfaktorer avhengige av hverandre i et komplisert samspill. 

Referanse

Nes, R.B., Czajkowski, N.O., Røysamb, E., Ørstavik. R.E., Tambs, K., Reichborn-Kjennerud, T. (2012) Major depression and life satisfaction: A population-based twin study. Journal of Affective Disorders. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2012.05.060