Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Gener - risikofaktor for spiseforstyrrelser hos både menn og kvinner

Noen kvinner og menn er mer utsatt for å få anoreksi og bulimi enn andre. En viktig årsak til denne sårbarheten ligger i genene. Den genetiske disposisjonen er overraskende nok lik for menn og kvinner. Likevel forekommer anoreksi og bulimi rundt 10 ganger så ofte hos kvinner. Sannsynligvis må dette forklares med ulikheter i miljøpåvirkningen, sier dr.med Ted Reichborn-Kjennerud som har gjort disse funnene i en tvillingstudie ved Folkehelseinstituttet.

psykisk helse, jente, kvinne.jpg
Alvorlige spiseforstyrrelser rammer fortrinnsvis kvinner, men forekommer også hos menn. En medvirkende årsak til dette antas å være at kvinner i en helt annen grad enn menn utsettes for et press i retning av å være tynn gjennom media og reklame. Dette støttes av forskning som blant annet har vist at forekomsten av både spiseforstyrrelser og overvekt økte på Fiji- øyene etter at TV ble introdusert for noe over 10 år siden. Men det forklarer ikke hvorfor noen får spiseforstyrrelser mens andre i samme kultur ikke får det.

Anoreksi forekommer hos ca. 1 % av kvinner i vesten, mens forekomsten av bulimi ligger rundt 3%. Dette betyr at over 95% av kvinnene ikke får alvorlige spiseforstyrrelser på tross av at de lever i samme kultur og utsettes for det samme trykket fra media. Hva er det som beskytter disse kvinnene (og de fleste menn) mot å få spiseforstyrrelser? Eller, sagt på en annen måte, hvorfor ser noen ut til å være mer sårbare enn andre i forhold til disse lidelsene?

Hva med menn?

Hvorfor er forekomsten av alvorlige spiseforstyrrelser så lav hos menn? Har de en annen genetisk disposisjon enn kvinner som gjør dem mindre sårbare? En forskergruppe ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt under ledelse av Ted Reichborn-Kjennerud, i samarbeid med forskere fra Virginia Institute for Psychiatric and Behavioral Genetics i USA har som de første i verden studert dette.

De undersøkte tvangsmessig overspising, som er et kjernesymptom ved bulimia nervosa (bulimi = oksehunger). Ved hjelp av å studere eneggede og toeggede tvillinger mellom 18 og 31 år fra hele Norge, kunne de beregne hvor mye av variasjonen i tvangsmessig overspising som skyldes genetiske faktorer, hvor mye som skyldes familiemiljø og hvor mye som skyldes miljømessige faktorer som er spesifikke for det enkelte individ.

Resultatene, som ble publisert i septemberutgaven av Acta Psychiatrica Scandinavica, viste at den genetiske disposisjonen for dette symptomet var betydelig (51%). Familiemiljøet så ikke ut til å være av betydning mens spesifikke miljøfaktorer forklarte resten (49%) av den individuelle variasjonen.

På tross av at genetiske faktorer spiller en viktig rolle for dette symptomet, ser det med andre ord ut som om forklaringen på at bulimi er ca. 10 ganger så hyppig hos kvinner som hos menn ikke ligger i ulik genetisk sårbarhet, men sannsynligvis må forklares ved ulikheter i miljøpåvirkningen. Hvorvidt dette også gjelder for anoreksi er det ikke mulig å si noe om utfra denne studien.

Hva betyr gener og miljø?

Det ser ikke ut til at generelle miljøfaktorer knyttet til familien betyr mye for utvikling av anorexi eller bulimi (at en søster får spiseforstyrrelser innebærer ikke nødvendigvis at en annen får det). Spesielle miljøfaktorer som knytter seg til det enkelte individ (for eksempel mishandling i barneårene) ser imidlertid ut til å være av betydning, men fremdeles er disse faktorene i liten grad klarlagt.

De senere års forskning har vist at det foreligger en betydelig genetisk disposisjon for både anorexi og bulimi hos kvinner. Dette betyr på ingen måte at gener alene forårsaker alvorlige spiseforstyrrelser, men kan bety at enkelte kvinner er mer sårbare for påvirkninger fra miljøet enn andre. Genetisk sårbare individer som ikke utsettes for negative miljøfaktorer vil sannsynligvis ikke utvikle spiseproblemer. Det dreier seg med andre ord om et samspill mellom gener og miljøfaktorer. En forklaring på funnene fra Fiji kan være at disponerte individer fikk utløst genetiske effekter (og dermed spiseforstyrrelser) som ikke kom til uttrykk før vestlig mediapåvirkning gjorde seg gjeldende.

Et annet uavklart spørsmål er om de samme genetiske sårbarhetsfaktorene også disponerer for andre psykiske lidelser. Det er mulig at man arver en generell disposisjon for psykiske problemer som vil kunne komme til utrykk på ulike måter (eller evt. ikke komme til uttrykk) avhengig av miljøet man vokser opp i.

Forskningen rettes nå inn mot å klarlegge hvilke spesifikke genetiske og miljømessige risikofaktorer som påvirker utviklingen av spiseforstyrrelser. Sannsynligvis dreier det seg om et komplekst forhold mellom gener og miljø hvor tidspunktet for negative miljøpåvirkninger kan være av avgjørende betydning.

Konferanse

Nyere forskning på årsaker til spiseforstyrrelser presenteres også tirsdag 11.september av professor Cynthia Bulik, University of North Carolina, USA på en konferanse om barn og unges psykiske helse som arrangeres av Sosial- og helsedirektoratet i Oslo. Bulik er medforfatter på den ovenfor nevnte studien.