Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Forstadier til psykiske problemer vises i tidlig barndom

Publisert Oppdatert


Ett av fem barn med problematferd rundt 18 måneders alder utviklet klare symptomer på angst og depresjon da de var åtte år, viser ny forskning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.Balansen mellom belastninger og støtte i barnas tidlige oppvekstmiljø bestemmer hvilke barn som klarer seg godt og hvilke som utvikler vansker.


Har du funnet en feil?

Funnet er gjort i TOPP-prosjektet (Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid) av forsker Kristin S. Mathiesen og kolleger ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. I studien undersøkes blant annet hvor stabil problematferd er hos ett- til toåringer gjennom førskolealderen, og hvilke oppvekstforhold som påvirker symptomer på angst og depresjon hos barna.

Økt risiko hos barn fra belastede familier

Resultater fra prosjektet viste at en god del av åtteåringens sosiale ferdigheter og problematferd kan forklares ut fra risikofaktorer og støttefaktorer som var til stede hos barnet og i familien allerede da barnet var 18 måneder. Ett av fem barn med vansker i denne alderen utviklet klare symptomer på angst og depresjon når barnet var åtte år.
– Her, som i andre undersøkelser, ser vi at barna klarer seg dårligst dersom de vokser opp i familier hvor det er mange risikofaktorer tilstede samtidig, sier Mathiesen.

Risikofaktorer er definert som belastninger med bolig, arbeid og samliv, mangel på sosial støtte fra venner og naboer og at barnet har et sterkt og følelsesladet temperament.

Sosial støtte beskytter

Noen av barna i studien utviklet forbigående vansker til tross for at de kom fra belastede familier.
– Dette var avhengig av at barnet vokste opp i miljøer som gjennomgikk positive forandringer, sier Mathisen.
Hvis familien fikk god sosial støtte fra venner og naboer da barna var 18 måneder, forebygget dette senere psykiske vansker og bidro til at barna utviklet god sosial kompetanse.

Stort helseproblem blant barn

Tidligere undersøkelser tyder på at mellom 10 og 20 prosent av alle barn mellom fire og ti år har så store psykiske plager at dette virker inn på deres daglige fungering.
– Psykiske vansker er et av vår tids største helseproblem. Angst, depresjon og utagering er de vanligste problemtypene blant barn og unge. En regner at vel en tredjepart av barna med klare plager trenger profesjonell hjelp, sier Mathiesen.
Hun forteller at resultater fra internasjonal forskning tyder på at alvorlige vansker har høy stabilitet. Vanligvis vil mer enn 40 prosent av fireåringene med behandlingstrengende problemer fremdeles ha slike vansker når de er ti år.
– Når det gjelder denne gruppen barn trenger vi ikke å vente på mer forskning før vi setter inn forebyggende tiltak. Forholdene i Norge ligger godt til rette for arbeid med utsatte familier i de første par årene i barnas liv. Barnefamilier flest har blant annet hyppig kontakt med helsestasjonene i løpet av småbarnsperioden, sier Mathisen.

Om TOPP-prosjektet

TOPP er et av få prosjekt i verden som har data om et stort utvalg av barn fra de var 18 måneder til de fylte 15 år. Prosjektet ser på utvikling av sosiale ferdigheter, problematferd og somatiske plager både hos barna og deres mødre. 

Det er første gang i Norge at vi har omfattende og pålitelige opplysninger om hvordan barnefamilier opplever sin hverdag og endringer i denne fra barna var i annet leveår.

Mellom 800 og 900 familier fra sju norske kommuner deltar i TOPP. Via årskull fra 19 helsestasjoner rundt i landet er det samlet inn spørreskjemadata om både forhold i nabolag og hjemmemiljø, og om egenskaper ved de samme barna og deres mødre i seks omganger. Første gang var i 1993 da barna var 18 måneder, deretter da de var henholdsvis 2 ½ år, 4 år, 8 ½ år, 12 ½ år og 14 ½ år.

I de fire første rundene fylte mødrene ut skjemaene. Barna/ ungdommene fikk separate skjemaer fra og med 12 års alderen. I den sjette runden er også fedrene inkludert. I tillegg er ytterligere informasjon samlet inn om et underutvalg av familiene gjennom kvalitative intervjuer.

Artikkelen er publisert i European Journal of Developmental Psychology.