Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Forskningen i ADHD-studien

ADHD-studien samler inn mye forskjellig informasjon om barna, som gir muligheter til å forske på en rekke ulike spørsmål. Et mål for studien er derfor å utdanne forskere som kan ta tak i deler av datamaterialet og gå i dybden på enkeltområder. Disse delprosjektene kan gi nyttig og viktig kunnskap og bidra til et helhetlig bilde av førskolebarns utvikling.

Barn leser
Foto: Folkehelseinstituttet (FHI)
Tidlige kjennetegn og risikofaktorer i forhold til utvikling av ADHD og andre psykiske lidelser hos barn, er hovedfokus i ADHD-studien. For å finne ut mer om dette, er det mange ulike sider ved barns utvikling og væremåte som bør studeres; aktivitetsnivå, utvikling av språk, hvordan barna lærer, temperament og mye mer. Flere delprosjekter er i gang eller under planlegging. Her er en smakebit på to av dem.

Læring og motivasjon

Tidligere forskning har vist at barn med ADHD ser ut til å lære og fungere bedre hvis de får tydelige og positive tilbakemeldinger og belønninger på det de gjør som er riktig og bra. Særlig viktig er det at belønningene må komme oftere enn det som er vanlig for barn og helst så raskt som mulig etter at ønsket atferd har forekommet. Dette har betydning for om barna lærer og hvordan de lærer at handlinger og hendelser henger sammen.

I et delprosjekt i ADHD-studien skal vi undersøke nærmere hvordan belønning virker på barns atferd og hvordan handlingskjeder utvikler seg. Kunnskap om hvordan motivasjon påvirker læring og atferd er veldig viktig for utvikling av gode tiltak som foreldre og lærere kan bruke for å hjelpe barn med ADHD og med atferdsproblemer. Vi vet blant annet at tiltak som systematisk bruker positiv tilbakemelding, belønning og avtaler virker bedre i førskolealder enn når barna blir eldre. Da blir det ekstra viktig å finne de barna som trenger tiltak tidlig, og å ha kunnskap om hvordan motivasjonsbetingelser virker på atferd. Vi ønsker også å finne ut mer om hvorvidt det er forskjeller mellom barn som viser betydelige symptomer på ADHD, barn som viser symptomer på andre vansker og barn uten slike problemer. Med slik kunnskap kan helsepersonell få bedre redskap til å kjenne igjen barn med risiko for å utvikle ADHD.

Språk

Et annet delprosjekt i ADHD-studien handler om den språklige utviklingen og språklige ferdigheter hos førskolebarn med ADHD-symptomer.

Det finnes lite forskning rundt den språklige fungeringen til førskolebarn med ADHD-symptomer, samtidig som mye tyder på at denne kan være nedsatt. Språklige ferdigheter er sentrale for mange typer fungering, og nedsatte ferdigheter på dette området vil kunne ha følger for både skoleprestasjoner og kontakt med venner - områder der vi vet at mange barn med ADHD strever.

Denne forskningen vil kunne være til hjelp for helsepersonell som jobber med utredning av førskolebarn, siden lite er kjent om hvilke nevropsykologiske tester som kan benyttes når barna er såpass små.