Søvnvansker er et stort samfunnsproblem. Det er en veldig vanlig plage, og mennesker som sover dårlig har en betydelig økt risiko for å havne i en ulykke (på jobb eller i veitrafikken). Studier kan tyde på at søvnvansker øker risikoen for psykiske lidelser, hjertesykdom og sykefravær.

Undersøkelsen viser at forekomsten av søvnvansker var høyere i perioden november, desember og januar (37.3 prosent) enn i de tre foregående månedene (29.7 prosent). Dette har trolig sammenheng med det sparsomme lyset i Norge om vinteren.

Positive tilbakemeldinger og belønning beskytter

Hyppige rollekonflikter på jobben, trusler og vold eller stor arbeidsmengde sett i forhold til graden av innflytelse på arbeidssituasjonen økte risikoen for søvnvansker blant hjelpepleierne.

Den femdelen av utvalget som hadde hyppigst eksponering for rollekonflikter på jobben, hadde 50 % høyere risiko for søvnvansker enn den femdelen av utvalget som hadde lavest eksponering. Den tidelen av utvalget som var ganske ofte eller veldig ofte utsatt for trusler og vold, hadde ca. 70 % høyere risiko for søvnvansker enn de mange som sjelden var utsatt for trusler og vold.

Mye støtte og oppmuntring fra nærmeste overordnede, og mye belønning for velgjort arbeid reduserte risikoen for søvnvansker.

- Hvis arbeidet i avdelingene kunne organiseres på en måte som gir hjelpepleierne mer innflytelse på egen arbeidssituasjon, og som gjør at pleierne sjeldnere havner i "mellom barken og veden-situasjoner", er det mulig at dette vil redusere forekomsten av søvnvansker. Det ville kanskje også hjelpe hvis lederne oftere ga hjelpepleierne støtte og oppmuntring, sier seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Willy Bjarne Eriksen. Et eksempel på en ”mellom barken- og veden situasjon” kan være når en leder gir motstridende beskjeder om hva som skal gjøres, eller det kommer motstridende beskjeder om hva som skal gjøres fra to eller flere personer, eller når pleierne må utføre oppgaver på en måte som de selv mener er galt.

4771 hjelpepleiere fra hele landet har deltatt i undersøkelsen. De fylte ut et spørreskjema ved to anledninger med 3 måneders mellomrom. I analysene er det tatt høyde for en rekke bakgrunnsfaktorer, blant annet søvnkvaliteten i de tre månedene før starten av studien, kroniske sykdommer, kjønn, alder, sivilstand, småbarn og spesielle omsorgsoppgaver i fritiden.

Refereanse: Willy Eriksen, Bjørn Bjorvatn, Dag Bruusgaard, Stein Knardahl: Work factors as predictors of smoking relapse in nurses’ aides (International Archives of Occupational and Environmental Health, se lenke)