Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Ny rapport

Forebygging av depresjon

Publisert Oppdatert


Kognitive psykologiske metoder er best dokumentert som effektive når det gjelder forebygging av alvorlig depresjon. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet om forebygging av alvorlig depresjon hos personer med lettere depressive plager og forhindring av tilbakefall hos personer som har hatt en alvorlig depresjon. - Det foreligger solid dokumentasjon for at forebyggende arbeid bør være en viktig del av helse- og sosialvesenet, sier forsker Odd Steffen Dalgard ved Folkehelseinstituttet.


Mann, trist, psykisk helse.jpg
Depresjon utgjør en stor belastning for den som rammes og for samfunnet, gjennom direkte behandlingsutgifter og utgifter i tilknytning til sykefravær og tapt arbeidskraft.

I Norge rammer depresjon til en hver tid ca. 8 % av befolkningen. Depresjon bidrar i betydelig grad til sykefravær og uføretrygd. I Norge er de direkte kostnadene for behandling av deprimerte pasienter beregnet til ca. 1,5 milliarder kroner per år.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon kommer depresjon som nummer fire av alle sykdommer når det gjelder redusert livskvalitet og funksjon.

Godt utprøvde metoder for forebygging

Det finnes ulike psykologiske metoder for å behandle eller forebygge depresjon. Rapporten ” Forebygging av depresjon” viser at det er godt dokumentert at kognitive individrettede metoder er effektive når det gjelder forebygging av depresjon. Det er ikke like godt dokumentert hvilken effekt andre psykologiske metoder har, som psykodynamiske og interpersonelle metoder.

Kognitive metoder fokuserer på tanker, forestillinger, oppfatninger og holdninger hos den enkelte, og hvordan disse påvirker atferd og følelser. I behandlingen er det et sentralt element å identifisere, realitetsteste og eventuelt korrigere negative tankemønstre. De kognitive metoder kombineres ofte med elementer fra andre metoder, for eksempel atferdsterapi, som tar sikte på økning i aktiviteter, sosial ferdighetstrening og problemløsning. Pasienten gis innsikt i sammenhengen mellom tenkning, atferd og følelser, slik at en kan påvirke selvforsterkende onde sirkler som bidrar til å opprettholde problemene.

En gjennomgang av forskningen på dette området viser at en kombinasjon av kognitiv psykologi og atferdspsykologi har vist seg effektiv når det gjelder avkorting av depressive perioder og forebygging av alvorlig depresjon ved letterede depressive plager.

Kurs i mestring av depresjon

I Norge har en blant annet oppnådd gode resultater hos deprimerte med ”Kurs i mestring av depresjon”, og det er utviklet et interaktivt program basert på internett som synes å gi gode resultater. Også kognitive metoder med fokus på problemløsning har vist seg effektive. Det finnes dessuten flere effektive programmer til bruk i norske skoler. Når det gjelder tiltak overfor personer som har vært utsatt for ulykker eller katastrofer, har kognitiv atferdsterapi vist seg effektiv, mens resultatene er mer usikre når det gjelder mer kortvarig kriseintervensjon.

Når det gjelder å hindre at depresjon i det hele tatt oppstår, finnes det svakere dokumentasjon på hvilke metoder som er best egnet.

Tiltak i arbeidsmiljø og lokalsamfunn

Det finnes ulike metoder for å bedre dårlig fungerende arbeidsmiljø som kan virke forebyggende på angst og depresjon. Felles for slike metoder er at en tidlig identifiserer problemene gjennom et varselsystem, at de er integrert i ledelsens filosofi, at de involverer arbeidstakerne i alle faser av prosjektet og at de fokuserer både på den enkelte arbeidstaker, det sosiale miljøet og arbeidsforholdene.

Når det gjelder dårlig fungerende bomiljø eller lokalsamfunn, er det erfaringer for at utviklingstiltak med sikte på å bedre den sosial integrasjonen har bidratt til en reduksjon av angst og depresjon.

Helsevesenet kan altså gjøre mye når det gjelder forebygging av depresjon gjennom individrettede tiltak. Likevel må den viktigste delen av det forebyggende arbeidet være basert på tiltak rette mot samfunnsforhold som bidrar til utviklingen av depresjon, som sosial ulikhet, arbeidsledighet, dårlig arbeidsmiljø, diskrineringer av fremmedkulturelle innvandrere og oppløsning av lokalsamfunn.

Det er Sosial- og helsedirektoratet som har bestilt rapporten "Forebygging av depresjon".