Unge enslige flyktninger
Føler tilhørighet i Norge til tross for belastninger og ensomhet
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Mange ungdommer som har kommet til Norge som mindreårige asylsøkere uten følge av foreldrene sine, har mye psykiske plager. De opplever mye stress i hverdagen og er ofte ensomme. Likevel utvikler de etter hvert tilhørighet til landet og en følelse av å være norsk, men norskheten kan ha ulike uttrykksformer for den enkelte, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden
Intervjuer med deltakere i prosjektet UngKul
Målsettingen med rapporten ”Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon” har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon. Rapporten beskriver noen av de viktige utviklingsoppgavene enslige flyktninger står overfor når de skal innrette seg i sin nye tilværelse i Norge. Rapporten baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul) på minst ett tidspunkt. Informasjonen er samlet inn ved spørreskjemaer, og i rapporten inkluderes mål på depresjon, posttraumatiske stressplager, kulturkompetanse og kulturell identitet. Det er også gjort tilleggsintervjuer om spesifikke tema med mindre utvalg av deltakerne.
Stolte av å være norske
Nesten 80 % av deltakerne i undersøkelsen har opplevd krig på nært hold, og halvparten av dem lider av symptomer på posttraumatisk stress. Det ser imidlertid ikke ut som om disse symptomene forsterker nivået av depressive plager blant disse ungdommene.
Rapporten fra Folkehelseinstituttet viser også at mestring av stress og psykiske plager ikke nødvendigvis går på bekostning av positiv tilpasning og integrering. Bortimot halvparten av de enslige flyktningene som deltar i Folkehelseinstituttets prosjekt Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul), har en sterk norsk identitet . Mer enn to-tredeler av ungdommene oppgir at de er stolte over å være norske. Samtidig har de også en sterk tilhørighet til sin opprinnelseskultur. Men det å være norsk kan ha ulike uttrykksformer hos den enkelte. Noen av flyktningene knytter norskheten til at de nå lever som nordmenn gjør, eller at de har samme rettigheter og plikter som etnisk norske ungdommer, mens andre føler seg norske fordi de opplever at norsk kultur og væremåte er bedre enn slik det er i opprinnelseslandene deres.
Trenger kontakt med norske venner
Men intervjuer med deltakerne i prosjektet viser også at integrering og opplevelse av å høre til i Norge, ikke er noe som bare kan komme fra dem selv. For å lære norsk språk og norsk kultur, må de ha kontakt med norske familier og venner blant norske ungdommer.
- Det kan ofte være en utfordring for disse ungdommene, sier Brit Oppedal, forsker ved Folkehelseinstituttet og prosjektleder i UngKul.
- Mange av dem bor i bokollektiver med andre enslige flyktninger som også har kommet til Norge som mindreårige asylsøkere uten følge av foreldrene sine, og lokalbefolkningen er ikke alltid like inkluderende overfor dem. Mange deltar i norskopplæring eller annen spesielt tilrettelagt undervisning som finner sted atskilt fra skolen hvor deres jevnaldringer går, noe som gjør det vanskelig å finne naturlige møtepunkter, sier Oppedal.
Holdninger hos etniske nordmenn
Hun peker også på holdninger blant etniske nordmenn som kan gjøre det vanskelig for flyktninger å skape seg en dyptgripende norsk identitet.
- Både denne ungdomsgruppen og andre barn og unge med innvandrerbakgrunn opplever å bli møtt med mistro og til og med ukvemsord når de sier at de er norske.
Gjennom intervjuene som er referert i rapporten kommer det fram at ungdommene stadig opplever at etniske nordmenn har vanskelig for å godta at en person med en annen hudfarge enn dem selv faktisk kan være norsk.
- Dette er et viktig signal til oss som mottakere av flyktninger og innvandrere. Integrering er ikke bare et resultat av deres (innvandrernes) innstilling og anstrengelser. Minst like viktig er våre holdninger og oppfatninger, og måten vi tenker omkring det å være norsk på, avslutter Oppedal.