I artikkelen legger forfatterne fram følgende:

• Fattige barn har i gjennomsnitt dårligere språkutvikling og kognitiv utvikling, og klarer seg dårligere på skolen enn barn fra mer velstående familier.
• En hypotese er at familiens inntekt påvirker foreldres kapasitet til å investere i og ivareta barna sine på en god måte og dette vil i sin tur innvirke på barnas utvikling. Forskning ser ut til å støtte en slik hypotese, også for at sammenhengen går i den angitte retning.
• For en familie på to voksne og to barn er fattigdomsgrensen i Norge en familieinntekt etter skatt i 2008-kroner på 318 000.

Fattigdom kan begrense familiens muligheter til å investere i barnas utvikling (f.eks. riktig kosthold eller bøker og leker som passer for alderen) og fattigdom kan medføre stress og belastning for foreldrene, som igjen kan ha negative konsekvenser for foreldrenes psykiske helse og kvalitet på omsorg. Forfatterne diskuterer i denne sammenheng utfordringen med å skille kausalitet (én årsak fører til én virkning) fra korrelasjon (én hendelse opptrer samtidig med ett utfall).

Spørsmålet om hvordan vi kan forebygge at barn som vokser opp i fattigdom utvikler problemer, er først og fremst et politisk spørsmål. Virkemidler som er satt inn i Norge er blant annet universell barnetrygd og subsidierte barnehager. Universell barnehageutbygging er et videre tiltak som er satt inn, og forfatterne konkluderer med at det gjenstår å se om dette tiltaket har den ønskede effekten.  

Referanse

Dearing, Eric; Zachrisson, Henrik Daae; Mykletun, Arnstein. Fattigdommens konsekvenser for utvikling og psykisk helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2011;Volum 48.(8) s. 785-787