Færre voksne med betydelige psykiske plager?
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Rundt 50 000 færre voksne i aldersgruppen 25 - 64 år hadde betydelige psykiske plager i 2005 sammenlignet med 1998. Det viser en ny rapport om utvikling i psykisk helse fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. - De viktigste forklaringsfaktorene kan være at flere mosjonerer noe i fritiden, og at det har vært økonomiske oppgangstider i samme tidsperiode, noe som har ført til mer optimisme og overskudd, sier avdelingsdirektør Marit Rognerud ved Folkehelseinstituttet.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden
I den samme perioden økte andelen voksne som trener minst en gang i uka, og forskerne mener det kan være en sammenheng her. Blant de fysisk inaktive er det i denne perioden en økning i andelen med betydelige psykiske plager, mens andelen med betydelige psykiske plager har falt markant blant de som trimmer ukentlig eller oftere. – En slik forskjell i endring over tid mellom de som trimmer regelmessig og de som ikke gjør det er spesielt interessant når vi vet at andelen av befolkningen som mosjonerer ukentlig eller mer har økt vesentlig i den samme perioden, sier Rognerud. Tidligere forskning har vist at trening har en positiv effekt på den psykiske helsen. Økt behandling av psykisk syke ser ikke ut til å kunne forklare den positive utviklingen av befolkningens psykiske helse.
Trenger bedre verktøy for å få sikrere tall
Forskerne er usikre på hvor representative tallene er for den norske befolkningen, både når det gjelder trender over tid og for å kunne måle forekomster av helseproblemer og behandlingsbehov. Forekomsttallene for psykiske plager er trolig for lave i dette materialet. Det er fullt mulig at den observerte nedgangen i psykiske plager skyldes at svarprosenten i denne delen av levekårsundersøkelsene har falt mye i denne perioden.
- Vi trenger et mer pålitelig datagrunnlag, dvs helseundersøkelser med høy og stabil svarprosent og flere mål på psykisk helse enn selvrapporterte plager, for å kunne trekke sikre konklusjoner om utviklingen av befolkningens psykiske helse. Nasjonale helsemyndigheter burde få på plass egne befolkningsrepresentative helseundersøkelser med høy svarprosent som gjentas regelmessig der de kan legge inn de spørsmålene myndighetene trenger svar på for å evaluere utvikling og styre landets helsepolitikk. Psykisk helse er et viktig helseområde som vi har lite registerdata på. Vi er derfor helt avhengig av helseundersøkelser for å følge trender og vise effekten av tiltak og prioriteringer som helsemyndighetene gjør, sier Rognerud.
Flere funn fra rapporten
- Det er flere kvinner enn menn som har betydelige psykiske plager. Blant kvinner er det en betydelig nedgang i andelen med psykiske plager i perioden, mens det ikke er tilsvarende signifikant nedgang hos menn.
- Lavt utdannede har gjennomsnittlig mer psykiske plager enn de med middels og høy utdanning. I perioden 2002-2005 sank imidlertid andelen med psykiske plager mest i gruppen lavt utdannede og forskjellene mellom utdanningsgruppene ble redusert.
- Psykiske plager har også en sterk sammenheng med bruk av allmennlegetjenester. Blant ”storforbrukerne” av allmennlegetjenester (5 besøk eller flere i løpet av et år) var andelen med betydelige psykiske plager ca 23% mens tilsvarende andel i gruppen som ikke var hos lege i løpet av det siste året var 4%. Dette mønsteret holdt seg stabilt fra 1998 til 2005.
Dataene
Datamaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser i 1998, 2002 og 2005. I hver av disse undersøkelsene ble det trukket et befolkningsrepresentativt utvalg på 10 000 personer over 15 år. Datasettet som ble analysert i denne rapporten er aldersgruppen 25 - 64 år. SSBs levekårsundersøkelser med tema helse er per dags dato de eneste befolkningsrepresentative helseundersøkelser som utføres regelmessig der det ligger inne enkelte spørsmål om psykisk helse.
I SSBs levekårsundersøkelser måles psykiske plager gjennom et spørreskjema.