Nye nasjonale tall
En av tre med betydelige psykiske plager søker hjelp
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
I 2008 søkte en av tre med betydelige psykiske plager hjelp.Det søkes omtrent like mye hjelp hos allmennlege, psykolog og psykiater i 2008 som i 2005. Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden
Rapporten ”Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger” bygger på nasjonale analyser hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse i 2008. Rapporten presenterer nasjonale beregninger av den psykiske helsetilstanden (psykiske plager) og bruk av helsetjenester i Norge i 2008, og gir også europeiske sammenligninger. Folkehelseinstituttet har utført analysene på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Rapporten slår fast at psykiske plager som angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring er et betydelig folkehelseproblem i Norge.
Hjelp hos lege, psykolog, psykiater og andre
Blant de som oppga å være betydelig plaget av symptomer på angst og depresjon (10,2 prosent av totalutvalget) hadde nær 33 prosent søkt om hjelp i 2008. I 2005 svarte 43 % at de hadde søkt hjelp for betydelige psykiske helseplager.
Tallene viser dermed en tilsynelatende nedgang i hjelpsøking blant de med betydelige psykiske plager fra 2005 til 2008. Det er i gruppen hos ”andre hjelpere” at tallene viser en nedgang i hjelpsøking, ikke hos allmennlege, psykolog og psykiater - her viser tallene at det ble søkt omtrent like mye hjelp hos allmennlege, psykolog og psykiater i 2005 og 2008.
– Vi kan ikke si at den tilsynelatende nedgangen skyldes at færre søker hjelp i 2008 sammenlignet med i 2005. Årsaken til dette er at spørsmålene som ble stilt i 2008 var annerledes enn i 2005. For å oppgi hvem de hadde søkt hjelp hos ble deltagerne i 2005 gitt en rekke ulike svaralternativer i tillegg til allmennlege, psykolog og psykiater – som sykepleier, sosialarbeider, naturmedisiner, prest og rådgiver. I 2008 ble deltagerne derimot bare spurt om de hadde søkt hjelp hos ”andre” i tillegg til lege, psykolog og psykiater. Spørsmålet som ble brukt i 2008 gjør det muligens vanskeligere å huske hjelpsøking hos ”andre”. Dette kan ha ført til at færre har svart at de har søkt hjelp hos ”andre hjelpere” i 2008, til tross for at de faktisk kan ha søkt hjelp. For å vite om det er en reell nedgang i hjelpsøkingen totalt trenger man direkte sammenlignbare data, forklarer rapportens førsteforfatter, forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.
Bang Nes sier at det også er mulig at den tilsynelatende nedgangen i hjelpsøking delvis har sammenheng med fallende svarprosent som Levekårsundersøkelsen har vært gjenstand for og dermed økende utvalgsskjevhet.
Stabile tall for betydelige psykiske plager
Levekårsundersøkelsene viser at nivået av betydelige psykiske plager har ligget på rundt 9 – 10 % siden 1998.
– Over tid ser det ut til at nivået av betydelige psykiske plager i befolkningen er relativt stabilt. Undersøkelsen bekrefter inntrykket fra en rekke tidligere studier om at psykiske helseplager i form av angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring representerer et betydelig folkehelseproblem i Norge, sier Bang Nes.
Oversikt over personer som søker psykisk helsehjelp
Rapporten gir en oversikt over hvem som søker psykisk helsehjelp:
- 7,5 % av deltakerne i Levekårsundersøkelsen 2008 rapporterer at de har søkt hjelp i helsetjenesten på grunn av psykiske plager i løpet av de siste 12 månedene. Det er flere kvinner (9,3 %) enn menn (5,4 %) som har søkt hjelp.
- Blant personer med betydelige psykiske plager (angst og depresjon), oppgir 32,8 % å ha søkt hjelp for plagene sine det siste året. Andelen kvinner er noe høyere enn andelen menn (34 % mot 31 %).
- 5,8 % kvinner og 3,2 % menn har søkt hjelp blant personer uten betydelige psykiske plager.
- Det er ingen forskjeller på tvers av helseregioner og bostedsstørrelse (by/land) når det gjelder total hjelpsøking i helsevesenet for psykiske helseplager.
- Personer med betydelige psykiske plager søkte fortrinnsvis hjelp hos allmennlege (29,3 prosent), psykolog (14,2 prosent) og psykiater (8,2 prosent).
- Kvinner har høyere forbruk av helsetjenester for psykiske plager enn menn. Dette gjelder særlig kvinner i alderen 16-44 år.
- Personer som ikke lever i fast forhold oppgir å søke hjelp hyppigere enn personer som har en fast partner.
Konsekvenser av psykiske helseplager
Rapporten viser at psykiske helseplager får konsekvenser for arbeidsevnen. I aldersgruppen 25-64 år oppgir ca 10 % å ha hatt redusert arbeidsevne som følge av psykiske plager, mens blant personer med betydelige psykiske plager er andelen 43,8 %.
Rapporten viser også at 7,3 % har vært sykemeldt eller trygdet på grunn av psykiske helseproblemer i løpet av det siste året. Blant personer med betydelige psykiske plager utgjorde andelen 31,3 %.
Bruken av psykisk helsehjelp avtar i takt med økende alder og økende inntekt.
Om rapporten
Datamaterialet som danner grunnlaget for de nasjonale analysene er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse med temaet helse, omsorg og sosial kontakt i 2008.
Dette er en landsrepresentativ undersøkelse hvor ca. 10 000 individer over 16 år blir trukket fra SSBs demografi- og befolkningsdatabase BEBAS. Datainnsamlingen ble gjennomført som en kombinasjon av ett personlig intervju og ett selvutfyllingsskjema.
Datagrunnlaget som danner utgangspunktet for de nasjonale analysene i denne rapporten er hentet fra selvutfyllingsskjemaet som i 2008 hadde en svarprosent på 50 %. Det inkluderer informasjon fra i underkant av 5 000 nordmenn over 16 år. Datagrunnlaget for de internasjonale analysene består av en rekke større internasjonal undersøkelser som European Social Survey (ESS) fra 2006 og 2008, Eurobarometerundersøkelsen fra 2003, European Quality of Life survey (EQLS) fra 2007, World Values Survey (2009) og WHO Health for All database (2010).
Rapporten består tematisk av to hoveddeler: Første del presenterer en tilstandsvurdering av psykisk helsetilstand og bruk av helsetjenester i Norge i 2008 (nasjonale beregninger) basert på informasjon fra et landsrepresentativt utvalg av personer bosatt i Norge over 16 år. Denne delen presenterer også enkelte beregninger av stabilitet og endring for å gi et inntrykk av utviklingen i befolkningens psykiske helse gjennom de siste årene.
Andre del presenterer internasjonale sammenligninger. Her blir norske funn sammenlignet med tilsvarende funn fra andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Sammenligningsgrunnlaget for de internasjonale beregningene er primært funn fra andre europeiske land som vi mener er tilstrekkelig pålitelige til at det kan gjøres omtrentlige sammenligninger.
Hva er psykiske plager og lidelser?
Psykiske plager
Betegnelsen psykiske plager brukes i denne rapporten om plager som kan gi høy symptombelastning, men ikke nødvendigvis så høy at de kan karakteriseres med diagnose. Forekomsten av psykiske plager kan brukes til å identifisere risikogrupper og til å beregne måltall for forebyggende tiltak. Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose. Hyppigheten av betydelige psykiske plager er definert ved at man skårer over et visst nivå på en symptomskala.
Psykiske lidelser
Betegnelsen psykiske lidelser benyttes når symptombelastningen er så stor og av en slik karakter at det kan stilles en diagnose som for eksempel depresjon, ADHD, schizofreni eller bipolar lidelse. I forskning registreres de psykiske lidelsene som oftest gjennom strukturerte kliniske intervjuer og det benyttes bestemte diagnosekriterier. Statistikk over forekomsten av psykiske lidelser kan brukes til å beregne behandlingsbehov.