Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Arvelighet for livskvalitet begrenser ikke mulighetene for å bedre livskvaliteten

Publisert Oppdatert


En rekke studier innen epidemiologi og genetikk har vist at lykke og livskvalitet har sammenheng med gener. En ny litteraturgjennomgang fra Folkehelseinstituttet poengterer at det likevel er mulig å forbedre livskvaliteten og bli mer lykkelig. - Potensialet for endring av livstilfredshet og lykke ligger til en stor grad i miljøet vårt og hva vi til en hver tid gjør, sier forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.
Hvorfor er noen mennesker lykkelige og tilfredse, og andre ikke? En rekke studier innen epidemiologi og kvantitativ genetikk har vist at variasjon i livskvalitet målt som glede, velvære og tilfredshet har sammenheng med gener. I tillegg viser denne forskningen at stabiliteten i livskvalitet og lykke over tid i stor grad påvirkes av gener.

For politikere så vel som enkeltmennesker og behandlere kan slike funn lett forstås som at samfunnsmessige endringer, personlige anstrengelser, forebygging og behandling bare bidrar til små og forbigående resultater. Dette er ikke riktig. En litteraturgjennomgang fra Folkehelseinstituttet publisert i Journal of Happiness Studies presenterer sentrale forskningsfunn, og forsøker å belyse hva denne forskningen betyr. Den nye artikkelen påpeker blant annet at arvelighet for livskvalitet ikke begrenser mulighetene for å bedre livskvaliteten.

Miljøfaktorer kan påvirke livskvaliteten

Forskning viser at det finnes en rekke teknikker, aktiviteter og intervensjoner som kan påvirke livskvalitet i positiv retning.

Mennesker har forskjellige preferanser og vil glede seg over ulike ting – noen foretrekker fysisk aktivitet fremfor vakker musikk, andre omvendt. De aller fleste synes imidlertid å hente glede fra sosiale relasjoner og sosiale arenaer.

- Det tydeligste funnet på tvers av livskvalitetsstudier er kanskje at det å gjøre hyggelige og gode ting for og med andre mennesker har størst effekt på livskvaliteten vår. Det kan derfor være spesielt viktig å ta vare på sosiale relasjoner. Viktig er det også å bruke sine talenter og styrker, og bruke tiden på en slik måte at den fylles av meningsfulle, gode og engasjerende aktiviteter. Hvordan vi bruker tid og oppmerksomhet, hvor vi er og hva vi gjør har hele tiden stor betydning for livskvalitet og glede, sier Ragnhild Bang Nes.

Artikkelen ”Happiness in Behaviour Genetics: Findings and Implications” er en litteraturgjennomgang, der Bang Nes har gått gjennom eksisterende kunnskap om atferdsgenetiske studier av livskvalitet, samt hva resultatene fra slike tvilling- og familiestudier betyr.

En kunnskapsoppsummering

Undersøkelser av livskvalitet innenfor kvantitativ genetikk gjenspeiler en generell reorientering innen psykisk helseforskning i dag hvor man i økende grad fokuserer på positive helseindikatorer (glede, mestring, optimisme) fremfor psykiske lidelser og symptomer. Så langt finnes det relativt få studier, men resultatene er sammenfallende og hviler på undersøkelser av et stort antall personer (tvillinger, familiemedlemmer) fra mange ulike land. En grunnantagelse i denne forskningen er at dersom gener er viktige for livskvalitet vil likhet i livskvalitet være størst mellom dem som er nært beslektet (øke med økende grad av genetisk likhet). Slike studier av livskvalitet måler imidlertid ikke påvirkning fra spesielle enkeltgener, men den samlede påvirkning fra at stort antall uidentifiserte gener og miljøfaktorer.

Gener

Undersøkelsene viser entydig at gener er viktige for hvordan vi til enhver tid opplever at vi har det, men at genetiske og miljømessige forhold muligens påvirker korttidshumøret og grunnstemningen vår noe forskjellig. For mens påvirkningen av korttidshumøret bare i liten til moderat grad påvirkes av gener, kan stabiliteten i livskvalitet i hovedsak tilskrives gener. Forskning viser generelt at livskvalitet over tid er relativt stabil. Til en viss grad kan det dermed synes som om opplevd livskvalitet reflekterer en stabil og delvis genetisk grunnstemning eller en vedvarende tendens til å fortolke livsbetingelsene på en mer eller mindre positiv måte. Dette støttes også av undersøkelser som viser at de samme genene påvirker livskvalitet (glede, tilfredshet) og personlighet. Livskvalitet eller lykke kan dermed sees både som 1) en tilstand her og nå som er moderat påvirket av gener (følelsesreaksjon til noe godt) og som 2) en stabil tendens eller disposisjon som er betydelig påvirket av gener.

Miljø

Hvordan vi føler at vi har det her og nå er altså minst like påvirket av miljøet som av genene. Å sitte fast i trafikken med dårlig tid, eller å nyte en vakker solnedgang preger hvordan vi føler at vi har det. Miljøet påvirker imidlertid mennesker forskjellig. Omstendighetene og livsbetingelsene man lever under gir dermed ikke ensartede effekter, men påvirker forskjellige mennesker forskjellig. I tillegg er påvirkningen fra miljøet som regel relativt kortvarig - gleden over en positiv forandring fortaper seg derfor ofte relativt fort. For mens gener bidrar til kontinuitet, bidrar miljøet med muligheter for stadig forandring og nye innspill.

Konsekvenser av undersøkelsen

Arvelighet begrenser ikke muligheter for økt livskvalitet og glede

De genetiske effektene, eller arveligheten, uttrykker ikke bare direkte påvirkning fra DNA, men også indirekte genetiske effekter, for eksempel at gener gir en tilbøyelighet til å bli utsatt for spesielle miljøsituasjoner, eller at genene uttrykker seg i nevrofysiologiske og biokjemiske prosesser.

Arveligheten for lykke og tilfredshet beregnes til 35-50% på tvers av undersøkelser. Dette betyr ikke at 35-50% av lykken til enhver tid er forårsaket av gener, men at 35-50% av variasjonen mellom mennesker kan tilskrives gener - i en gitt gruppe på et gitt tidspunkt. Arveligheten gir dermed ikke holdepunkter for å si noe om genetisk påvirkning for enkeltindividet – for deg og for meg. Den gir heller ikke holdepunkter for å vurdere om miljøfaktorer er av liten betydning. Til tross for at arveligheten for kroppshøyde er svært høy i Norge - og langt høyere enn arveligheten for livskvalitet – har gjennomsnittshøyden økt betraktelig over noen få generasjoner. Dette skyldes sannsynligvis endringer i miljøet (bedret ernæring), fremfor forandringer i vår genetiske utrustning. Individuelle forskjeller i høyde kan i stor grad tilskrives gener, sannsynligvis mer enn noen gang – noe som vises ved at høye foreldre får høye barn. Dette henger sammen med at de miljømessige forholdene som hemmer vekst, er lite utbredt her i dag. Eller sagt på en annen måte, fordi miljøet – i dette tilfellet den ernæringsmessige situasjonen – varierer relativt lite i Norge i dag, bidrar miljøfaktorer lite til utvikling av individuelle forskjeller. Høy arvelighet kan derfor i noen tilfeller reflektere et sosialt gode, nemlig at vi har klart å eliminere stor grad av sosial ulikhet.

Gener gir stabilitet

Forskning viser at lykke og tilfredshet ofte er stabil både over tid og på tvers av situasjoner. Personer som er fornøyde på ett tidspunkt i livet, er ofte relativt fornøyde også på et annet tidspunkt, og personer som er tilfredse med arbeidssituasjonen sin, er gjerne også tilfredse med fritiden sin. Dette innebærer at noen må anstrenge seg mer for å oppnå tilsvarende livskvalitet som andre.

- Dette er muligens dårlige nyheter for enkelte. En positiv melding for alle er imidlertid at nettopp denne stabiliteten bidrar til nødvendig tilpasning til omgivelsene. Følelsestilstander, enten de omfatter glede eller tristhet, tilfredshet eller misnøye er midler fremfor mål - de er funksjonelle signalmekanismer som kommuniserer om muligheter som byr seg eller om problemer som må løses, sier Bang Nes.

Betydningen av gener for livskvalitet over tid, og det nære forholdet mellom opplevd livskvalitet og personlighet tydeliggjør også viktigheten av å benytte både subjektive og objektive indikatorer når man måler livskvalitet og helse. Subjektiv lykke er viktig og en verdi i seg selv. Globale livskvalitetsvurderinger reflekterer imidlertid ikke bare mennesker objektive livskvalitet – men enkeltindividets følelsesmessige grunnstemning. Tiltak, intervensjoner og anstrengelser som fremmer eller styrker meningsfulle, objektivt gode eller sunne livsbetingelser kan dermed representere viktige og effektive tiltak tross liten eller ingen forandring i subjektivt rapportert lykke.