For første gang har forskere systematisk og inngående undersøkt hvordan personer med anoreksi tillegger sine symptomer mening. 18 kvinner i alderen 18-34 år med diagnosen anoreksia nevrosa er dybdeintervjuet om hvordan de selv opplever sykdommen.

Kan oppleves meningsfylt

– Hovedfunnet vårt er at anoreksien oppleves meningsfylt og kan ha mange psykologiske betydninger for kvinnene, sier Ragnfrid Nordbø, psykolog og doktorgradstipendiat ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nordbø er en av de ansvarlige for studien som startet i 2004, og som nå er publisert i det ledende tidsskriftet innen spiseforstyrrelser, International Journal of Eating Disorders.

Undersøkelsen er gjort sammen med professor Arne Holte, direktør for Divisjon for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, doktorgradsstipendiatene Ester Espeset og Kjersti Gulliksen også ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, og professor Finn Skårderud ved Høgskolen i Lillehammer.

Den psykologiske meningen som kvinnene tillegger sin anorektiske atferd, kan sorteres i åtte verdier:

• Trygghet – anoreksien kan gi en følelse av trygghet. Gjennom stramme ritualer for når og hva man skal spise, blir dagen strukturert, delt inn i perioder og blir mer forutsigbar og trygg.
• Unnvikelse – anoreksien kan hjelpe en med å unngå vonde følelser ved at den dreier oppmerksomheten vekk fra det som er vanskelig og over til kropp, mat og vekt.
• Mental styrke – anoreksien kan gi en følelse av indre styrke. Man opplever å mestre og få til noe ved å slanke seg, gå ned i vekt og avstå fra mat.
• Selvtillit – anoreksien kan gjøre at en kjenner seg flink, vakker, og vellykket. Dette øker følelsen av selvtillit, og oppmerksomheten rundt anoreksien kan kjennes som komplimenter man har gjort seg fortjent til.
• Identitet – anoreksien kan gi en annen identitet, en følelse av å bli en annen person som er bedre og kanskje lettere å like.
• Omsorg – anoreksien kan utløse omsorg fra andre. Krav og forventninger blir senket, andre gir omsorg og viser bekymring for den syke. 
• Kommunikasjon – anoreksien kan bidra til å formidle at noe er galt, at man har vansker i livet sitt som det kan være behov for å snakke om.
• Død – for noen få kan anoreksien også være et uttrykk for et ønske om å dø.

Kunnskap kan helbrede

– Hvis vi vil forstå forløpet av en sykdom og hva som påvirker det, er det viktig å kjenne pasientens egen fortolkning av sykdommen. Denne tolkningen kan være med på å styre forløpet av sykdommen, sier professor Arne Holte som er hovedansvarlig for studien (bilde).

– Vårt utgangspunkt er at mange psykologer og leger mener at såkalte positive verdier ved symptomene er med på å opprettholde anoreksien. Hvis man for eksempel får en sterk følelse av velvære og kontroll, eller oppfatter seg som attraktiv når man er uforsvarlig tynn, vil det kunne motvirke det å ville bli frisk. Derfor har vi forsøkt å utforske systematisk hva slags mening personer med anoreksi tillegger sin anorektiske adferd. Dette er viktig for å arbeide med både motivasjon, helbredelse, forebygging av tilbakefall og allmenn forebygging, sier Holte.

Utvidet forståelse for anoreksi

Holte og Nordbø mener undersøkelsen vil kunne være nyttig for både behandling og forebygging av anoreksi.

– Undersøkelsen viser at anoreksi ikke bare handler om kropp, mat og vekt. Skal vi kunne hjelpe de som har anoreksi og deres pårørende, må vi kjenne til de psykologiske betydningene som sykdommen kan få, sier Nordbø.

– Hvis man ser på verdiene vi har avdekket, ser vi at mange av dem, for eksempel trygghet, selvtillit og omsorg er verdier vi alle setter høyt. Når man arbeider med motivasjon og helbredelse er det viktig å finne alternative veier til å oppnå de positive verdiene, sier Nordbø.

Vanskelig å bli frisk?

Undersøkelsen har ikke sett på om disse åtte verdiene er med på å opprettholde sykdommen.
– Noen av kvinnene i vår undersøkelse sier at disse meningene kom etter hvert, andre har hatt dem fra starten av, sier Nordbø. Hun studerer nå motivasjonen for endring blant kvinner med anoreksi.

Sykdomsårsaken er ukjent

Holte understreker at selv om den anorektiske adferden kan ha fått psykologisk mening, må ikke dette forveksles med årsakene til sykdommen.
– Undersøkelsen vi nå har publisert, retter seg ikke mot årsakene til anoreksi, de er fortsatt ukjente. Ved Divisjon for psykisk helse i Folkehelseinstituttet holder vi imidlertid også på med undersøkelser som retter seg mot årsaksforholdene.

Sjelden sykdom

Anoreksia nervosa en svært alvorlig, men sjelden sykdom. Spiseforstyrrelser forekommer hyppigst hos tenåringsjenter og unge kvinner, men rammer også prepubertetsbarn, eldre kvinner, gutter og menn. I følge Rosenvinge og Götestam (2002) har om lag 2 700 norske kvinner mellom 15 og 44 år anoreksi, 18 000 har bulimi og 28 000 lider av overspising. Man regner i dag med at 10-20 prosent av de som rammes av spiseforstyrrelser er menn (Götestam, Eriksen, Hagan, 1995).