Angst og depresjon er svært vanlige psykiske lidelser, og vil ramme 1 av 3 i løpet av livet. Med den påvirkning psykiske lidelser har på kognitiv, emosjonell og sosial fungering, møter disse personene store utfordringer i arbeidslivet.

Tidligere studier har funnet en assosiasjon mellom psykiske lidelser og sykefravær, men det er uklart hva som kommer først - sykefraværet eller de psykiske plagene. Langvarig fravær fra arbeidsplassen kan bidra til unnvikelsesatferd, kanskje spesielt hos de med angst, som kan gjøre terskelen enda høyere for å komme fullt tilbake i arbeid. Det er derfor viktig å undersøke de langsiktige sammenhengene mellom psykiske lidelser og sykefravær, for å kunne planlegge gode tiltak som forebygger og reduserer sykefraværet blant personer med psykiske lidelser.

Denne studien undersøkte angst og depresjonsnivået blant 13 436 deltakere i Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK). Vanlige psykiske lidelser ble kartlagt ved starten av studien med måleinstrumentet Hospital Anxiety og Depression Scale. Deltakerne ble så fulgt i offentlige sykefraværsregistre, med informasjon om deres sykefraværsepisoder av 16 dager eller mer, i opp til seks år etter deltakelse. Informasjon om andre mulige årsaksfaktorer, som sosioøkonomisk status og fysisk helse, ble hentet fra HUSK.

Angst er viktigere en depresjon

Studien har flere funn som ikke er tidligere vist i lignende studier. For det første viser det at vanlige psykiske lidelser øker risikoen for svært langvarig fravær (over 90 dager) og gjentatte episoder med sykefravær. Dernest viser det seg at risikoen for disse sykefraværsutfallene er høyest blant de som har både angst og depresjon samtidig. For det tredje tyder resultatene på at angst er enda viktigere enn depresjon.

- Overraskende nok fant vi at angst alene er en sterkere risikofaktor for langvarig og hyppig sykefravær enn depresjon alene. Angst ser også ut til å være en relativt stabil risikofaktor for sykefravær, da vi fant forhøyet risiko for sykefravær opptil seks år etter at angstnivået var kartlagt, sier Ann Kristin Knudsen, som er hovedforfatteren av studien og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen og Divisjon for Psykisk Helse ved Folkehelseinstituttet.

Effekten av smerte

En rekke risikofaktorer kan spille inn samtidig på et langvarig sykefraværstilfelle. Spesielt fant forskerne at smertetilstander hadde en betydelig innvirkning på sammenhengen mellom psykiske lidelser og sykefravær. Når resultatene ble justert for smerte (det vil si at effekten av smerte ble "fjernet" i den statistiske modellen), ble sammenhengen svakere.

- Justeringen for smerte har kanskje gitt oss kunstig lave effektstørrelser, da smerte og angst/depresjon ofte henger nært sammen og kan være uttrykk for samme underliggende helsetilstand, forklarer Knudsen.

Det vil si at sammenhengen mellom psykiske lidelser og sykefravær kan faktisk være enda sterkere.

Fordeler ved prospektive studier

Dette er den første studien med lang nok oppfølgingstid (6 år) for å kunne vise at risikoen for sykefravær blant personer med vanlige psykiske lidelser er mer langvarig enn det som tidligere er vist.

- Tidligere forskning som har i stor grad vært basert på pasientdata, organisasjonsdata eller diagnoser på sykefraværsblanketten, eller på studier hvor forekomst av vanlige psykiske lidelser er målt samtidig som sykefraværet er kartlagt. Det siste er problematisk fordi vi da ikke vet hva som kommer først, sykefraværet eller de psykiske plagene, forklarer Knudsen.

Siden dette var en prospektiv studie, som fulgte individer både med og uten psykiske lidelser over tid, gir det bevis på at den psykiske lidelsen øker risikoen for sykefravær. På den annen side var personene med vanlige psykiske lidelser også utsatt for flere sykefraværsepisoder i løpet av oppfølgingstiden, noe som kan tyde på at både sykefravær og de psykiske plagene påvirker hverandre og dermed resulterer i en ”ond sirkel” med gjentatte sykmeldinger.

Implikasjoner for forskere og klinikere

Denne studien er en av få som har vist betydningen av angst, noe som i stor grad har vært ignorert i tidligere studier på området. Studier som ikke skiller effekten av angst og depresjon kan dermed ha overvurdert effekten av depresjon på sykefravær. Uten bevissthet om angst kan det være vanskeligere for leger og klinikere å oppdage angst og foreslå gode rehabiliteringstiltak. Fremtidig forskning bør fokusere på hvordan helsepersonell kan lettere identifisere angst og andre psykiske lidelser for å kunne forhindre mengden sykefravær.

Studien var et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen, University of New South Wales og Black Dog Institute i Australia, og Kings College London, Storbritannia.

Referanse

Knudsen, A.K., Harvey, S.B., Mykletun, A. and Øverland, S. (2012) Common mental disorders and long-term sickness absence in a general working population. The Hordaland Health Study. Acta Psychiatrica Scandinavica: 1–11. DOI: 10.1111/j.1600-0447.2012.01902.x

Om Helseundersøkelsen i Hordaland

Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) ble foretatt i årene 1997 til 1999 på personer i alderen 40 til 46 bosatt i Hordaland fylke. Både fysisk og psykisk helse, samt sosiale og økonomiske faktorer som har betydning for helsen, ble kartlagt, og denne informasjonen er i ettertid blitt koblet med offentlige registre, som sykefravær og uførepensjon. Denne individuelle koblingen mellom data fra helseundersøkelsen og informasjon i de offisielle helseregistrene er relativt unik i internasjonal sammenheng, og muliggjør komplette studier med lang oppfølgingstid.