Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

- Vi må prioritere folkesykdommene depresjon, angst og rusproblemer

Det mener divisjonsdirektør Arne Holte i Folkehelseinstituttet. I Opptrappingsplanen for psykisk helse som avsluttes i år, valgte man å prioritere barn og unge og de alvorligste psykiske lidelsene. Holte mener vi nå må skifte kurs, og prioritere de store psykiske folkesykdommene depresjon, angst og rusproblemer i tillegg til barn og unge.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen i Norge. Hver femte nordmann vil få en depresjon i løpet av livet. I tillegg til de personlige omkostningene det er å få en depresjon, er dette svært kostbart for samfunnet fordi det fører til at mange er sykemeldte og blir uføretrygdete.

Nær halvparten av sykemeldingsfraværet og uføretrygdene i Norge er knyttet til psykiske lidelser. Det er høyere enn for noen annen sykdom. Viktigst her er depresjon fordi den rammer så mange og ubehandlet gjerne gir langt sykefravær og gjentatte tilbakefall. I tillegg dobler den sjansen for tidlig død av fysisk sykdom som hjerte- og karlidelser og luftveissykdommer.

Folkehelseinstituttets overslag viser at depresjon koster samfunnet flere titalls milliarder kroner i året.

- Vi trenger lavterskeltilbud

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) har prioritert de alvorligste lidelsene, som psykoser, bipolar lidelse og anoreksi i tillegg til barn og unge. Opptrappingsplanen avsluttes i år, og Arne Holte mener tiden er inne til å diskutere om vi bør prioritere annerledes.

Han mener vi nå må prioritere de store psykiske folkesykdommene depresjon, angst og rusproblemer fordi det er dette som rammer folk flest, koster samfunnet aller mest og er lettest og billigst å forebygge og behandle.

Opptrappingsplanen har prioritert spesialisthelsetjenesten for de sykeste, og resultert i nær fult utbygd spesialisthelsetjeneste. Der arbeider nesten alle landets psykiatere og psykologer.

- Denne utbyggingen har skjedd på bekostning av helsetilbudet i kommunene. Det vi trenger nå er et lovfestet kompetent psykisk helsetilbud i kommunene, som prioriterer lavterskeltilbud for de store psykiske folkesykdommene, og som fanger opp folk før de trenger langvarig behandling i spesialisthelsetjenesten, sier Arne Holte.

Arne Holte mener at også barn og unge må få psykisk helsehjelp der de er – på skolen, i barnehangen og på helsestasjonen, og før problemene blir så store at de må til spesialisthelsetjenesten.

Behov for mer behandling av de psykiske folkesykdommene

De psykiske folkesykdommene i Norge er depresjon, angst, søvnforstyrrelser og rusproblemer. Alkoholproblemer rammer en av fem voksne og angstforstyrrelser en av syv.

- Lidelsene som Opptrappingsplanen har prioritert er sjeldne og har relativt liten betydning for folkehelsen. Psykoser og bipolar lidelse rammer hver til sammenligning kun en av hundre, og spiseforstyrrelsen anoreksi fem av tusen. Disse lidelsene krever selvfølgelig fortsatt stor behandlingsinnsats. For folkehelsen er det derimot de store sykdomsgruppene som er viktigst å prioritere, sier Holte.

Rundt en tredjedel av de som blir trygdet med en psykisk lidelse som hovedårsak, sier at de ikke har fått noen behandling for lidelsen. – De fleste depresjoner behandles ikke, selv om det i dag finnes gode behandlingstilbud for folk med angst og depresjon, tilbud som ikke koster mye, mener Holte.

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
(” Psykiske problemer og behandling”) viser at over halvparten av de som har mye psykiske problemer ikke søker hjelp for plagene. Forskerne bak rapporten mener at selv om alle som har psykiske problemer ikke trenger faglig hjelp, tyder dette på at det fortsatt er et udekket behov for behandling av psykiske plager.

Trenger flere psykologer i kommunene

Arne Holte peker særlig på behovet for å få flere psykologer i tverrfaglige team i kommunene. Han støtter de tiltakene som Helsedirektoratet har foreslått i sin nylig utgitte rapport (”Psykologer i kommunene – barrierer og tiltak for ny rekruttering”).

I denne rapporten foreslås det blant annet forsøk med lønnstilskudd til kommuner som ansetter psykologer, utrede om det er hensiktsmessig å etablere ordning med driftstilskudd og takst/refusjonssystem for psykologer ansatt i kommunene, dekke utgifter til spesialisering samt gi tilskudd til kommuner som vi leie kontorplass til psykologer.

- Jeg legger særlig stor vekt på at det psykiske helsearbeidet i kommunene må være tverrfaglig og at modellen man legger seg på må være fleksibelt tilpasset den enkelte kommune, gjerne i interkommunalt samarbeid, sier Arne Holte.