Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn
Helseanalyse:

Norsk sykdomsbyrde: Risiko knyttet til usunt kosthold på topp

Det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD 2010) publiserte i begynnelsen av mars 2013 tall for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer for 187 land for årene 1990-2010. Tallene fra Norge viser at usunt kosthold gir flest tapte leveår på grunn av tidlig død.

Det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD 2010) publiserte i begynnelsen av mars 2013 tall for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer.

Tallene fra Norge viser at usunt kosthold gir flest tapte leveår på grunn av tidlig død. På de neste plassene følger røyking, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, mangel på fysisk aktivitet, høyt kolesterol, forhøyet blodsukker, alkohol og stoffmisbruk.

Komponentene i kostholdet som betyr mest for disse tallene er lavt inntak av frukt, nøtter og frø, høyt saltinntak, lite grønnsaker, lite omega-3 fettsyrer, for mye bearbeidede kjøttprodukter, lite flerumettede fettsyrer og lite fullkorn- og fiberprodukter.

Diagrammet nedenfor viser tapte leveår som følge av ulike risikofaktorer.

GBD-2013.
GBD-2013.

Risikofaktorer som har betydning for tapte leveår (YLL; years of life lost) i Norge, 2010. Alle aldersgrupper, begge  kjønn. Øverst kosthold, dernest røyking, høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks, fysisk inaktivitet, høyt kolesterol, høyt blodsukker, alkoholbruk, osv. Fargene viser til ulike sykdomsgrupper. Kilde: IHME.

Diagrammet ovenfor er et eksempel på en grafisk fremstilling av helsestatistikk som nå kan gjøres på nettet. Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington i Seattle som leder GBD 2010-prosjektet, har gjort tilgjengelig en rekke nettbaserte verktøy hvor man kan framstille helsestatistikk for Norge og andre land på et utall forskjellige måter, blant annet etter alder og kjønn og med forskjellige typer mål for helse som prosjektet har utviklet.

Muskel-skjelett og psykiske lidelser viktige ikke-dødelige sykdommer

GBD-prosjektet viser at når det gjelder ikke-dødelige sykdommer er psykisk helse og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet viktige. Dette dreier seg for eksempel om rygg- og nakkesmerter, depresjon og angstlidelser. En framstilling av dette finnes på side 2 i en firesiders sykdomsbyrdeprofil for Norge som nå er publisert av IHME. 

Norsk sykdomsbyrdeprosjekt ved Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har startet arbeidet med å gjennomføre et norsk sykdomsbyrdeprosjekt i samarbeid med det internasjonale Global Burden of  Disease (GBD)-prosjektet. Mange land, men ikke Norge, har gjennomført store nasjonale sykdomsbyrdeanalyser. I tillegg til å gi en totaloversikt over helsetilstanden og viktige risikofaktorer, er resultatene nyttige for prioritering av helsetjenester, forebyggende tiltak og medisinsk og helsefaglig forskning.

Helseregistrene forventes å bli sentrale datakilder i det norske prosjektet og kunne gi viktige bidrag til å fastslå hvor gode de internasjonale estimatene er. For et norsk prosjekt vil det også være viktig med ny innsamling av data på viktige risikofaktorer som for eksempel kroppsmasseindeks, blodtrykk, kolesterol og kosthold. Her mangler vi en løpende oversikt over den nasjonale utviklingen.

Helseregistrene er viktig datakilder

Et viktig bidrag i et norsk sykdomsbyrdeprosjekt, også til det internasjonale, vil være å benytte data fra norske helseregistre til å validere og forbedre estimatene av forekomst og varighet av de sykdommer og ulykker og følgetilstander som inngår dagens GBD-prosjekt.

Spesielt Norsk pasientregister, Kreftregisteret, Hjerte- og karregisteret, Medisinsk fødselsregister og Reseptregisteret vil være viktige datakilder for sykdomsforekomstberegninger. Også data fra primærhelsetjenesten, hittil tilgjengelige gjennom anonyme data fra KUHR (saksbehandlingssystem for kontroll og utbetaling av helserefusjoner), vil kunne gi verdifulle bidrag til forekomst av ulykker eller tilstander som ikke vanligvis fører til sykehusinnleggelse eller død. Forsvarets helseregister vil kunne gi risikofaktordata, for eksempel kroppsmasseindeks, og Forløpsdatabasen Trygd (FD-trygd) vil kunne gi opplysninger om trygdeforhold med relaterte diagnoser.

Det internasjonale prosjektet - publisert i Lancet i desember 2012

Det internasjonale GBD-prosjektet publiserte sine første resultater i 1993 på oppdrag av Verdensbanken og metodologien har siden vært sentral i Verdens helseorganisasjon (WHO). I desember 2012 ble fjerde runde av prosjektet publisert som et spesialnummer av the Lancet.  

  • The Lancet - sammendrag av sju artikler, publisert 13. desember 2012   

Artiklene i Lancet presenterte de fleste resultatene for 21 verdensregioner, men 5. mars 2013 ble også resultater for hvert enkelt av 187 land gjort tilgjengelige.

For å beregne YLD kreves alvorlighetsvekter fra 0 til 1 for et stort antall helsetilstander. Disse er utarbeidet ved hjelp av store spørreundersøkelser i flere land. Det er ikke endelig enighet om den beste måten å konstruere slike vekter.

Lenker

Relaterte saker