Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Statistikk

Mindre støy – bedre søvn

Om lag 1,5 millioner nordmenn er – hjemme hos seg selv – utsatt for gjennomsnittlige støynivåer som overskrider de anbefalte verdier på 55 desibel. Samferdsel, industri og næringsvirksomhet bidrar med mest støy, og vegtrafikken er den absolutt dominerende kilden.

Søvnforstyrrelser er trolig den største helseplagen som følge av trafikkstøy. Utilstrekkelig søvn er forbundet med søvnighet, nedsatt sinnsstemning, redusert yteevne og økt reaksjonstid, noe som igjen øker risiko for ulykker. Søvnmangel over en lengre periode er forbundet med økt risiko for angst og depresjoner. Videre er det påvist sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for diabetes type 2, overvekt og hjertekarsykdom.

Ifølge handlingsplan mot støy ønsker regjeringen å arbeide for å få på plass et eget mål for reduksjon av søvnforstyrrelser på grunn av støy. På bakgrunn av dette har Folkehelseinstituttet ledet en arbeidsgruppe som har utredet et mål for nattstøy og fremskaffet et grunnlag for videre arbeid med støyreduksjon.

- I denne rapporten har vi blant annet sett på hvordan vi kan få bedre oversikt over omfang av søvnforstyrrelsene som skyldes støyen fra de største kildene – samferdsel, industri og næringsvirksomhet, sier forsker Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet.

- Det er utredet hvilke måleindikatorer for støy som best forutsier virkninger på søvn. Det er videre dokumentert kunnskap om betydning av god søvn for helsen samt virkninger av støy på søvn og helse som begrunnelse for videre arbeid med reduksjon av nattstøy.

  • I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser fra 1997 og 2004, anslås at fem prosent opplever søvnforstyrrelser av støy, men det er ingen informasjon om hvilke støykilder som bidrar til dette.
  • Resultater fra studier i en rekke europeiske land viser at andelen som rapporter søvnforstyrrelser øker når støynivået øker.
  • Det er først og fremst støy fra samferdsel og industri man har best oversikt. Fra disse kildene er det beregnet et gjennomsnittlig støynivå for nattperioden (23.00-07.00), men denne kartleggingen begrenser seg til bygninger i enkelte større byer og områder med høye støynivåer.
  • Per i dag gjøres det ingen nasjonal kartlegging av nattstøy, kun gjennomsnittlig støynivå over døgnet. Arbeidsgruppens anbefaling er derfor at det legges til rette for at beregning av nattstøy går inn i den nasjonale støymodellen som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). I denne modellen er det mulighet for å beregne hvor mange personer som er utsatt for støy ved ulike nivåer fra de mest vanlige støykildene, men nattstøy ligger ikke inne i modellen per i dag.

- Basert på vitenskapelig kunnskap om sammenhenger mellom støy og virkning på søvn er det mulig å estimere hvor mange som opplever søvnforstyrrelser som følge av de mest utbredte kildene til støy i Norge. Får å få til dette, trengs en nasjonal kartlegging av nattstøy fra ulike kilder, fastslår Aasvang. 

Se også: Rapport 2013:1 - Nattstøy og søvnforstyrrelser