Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Trafikkstøy sliter på helsa

Om lag 1,5 millioner nordmenn er utsatt for trafikkstøy utenfor sin bolig, som overstiger anbefalingene. Årlig opplever mellom tre og seks prosent sterk grad av plage eller søvnforstyrrelser som følge av støy fra vegtrafikken. Dette kan påvirke helsa vår, viser en fersk utredning fra Folkehelseinstituttet

Trafikkstøy natt
Søvnforstyrrelser er den største helseplagen grunnet trafikkstøy. Utilstrekkelig søvn er forbundet med søvnighet, nedsatt sinnsstemning, redusert yteevne og økt reaksjonstid, noe som igjen øker risiko for ulykker. Søvnmangel over en lengre periode er forbundet med økt risiko for angst og depresjoner. Videre er det påvist sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for diabetes type 2, overvekt og hjertekarsykdom

Folkehelseinstituttets beregninger viser at:

  • sterk støyplage og søvnforstyrrelser årlig bidrar med henholdsvis om lag 4500 og 10 000 tapte friske leveår
  • andelen av hjertekarsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy kan summeres til om lag 200 tapte friske leveår.

Disse tallene er basert på Statistisk sentralbyrås beregninger av hvor mange i Norge som er utsatt for vegtrafikkstøy ved ulike nivåer. Videre legger man til grunn forskningsbasert kunnskap om hvor mange som opplever sterk støyplage og søvnforstyrrelser, samt risiko for hjertekarsykdom ved ulike støynivåer. For å beregne tapte friske leveår, tillegges disse helseutfallene en alvorlighetsvekt. Alvorlighetsvekten er et tall mellom 0 og 1 hvor 0 er perfekt helse og 1 er død. For eksempel, antall personer som opplever sterk støyplage ved støynivåer over 50 dB i gjennomsnitt utenfor bolig er estimert til omlag 225 000. Dette multipliseres så med alvorlighetsvekten for sterk støyplage på 0,02 som er benyttet av WHO, og man får 4500 tapte friske leveår på grunn av sterk støyplage fra vegtrafikkstøy i Norge. Samme prosedyre gjøres for de andre helseutfallene.

Tallene må betraktes som omtrentlige da det er usikkerhet med hensyn til hvor mange som er utsatt for ulike støynivåer, spesielt ved lavere nivåer. En viss andel vil også oppleve plager ved lavere støynivåer enn det som er kartlagt, men disse vil da ikke bli inkludert i beregningene. Trafikkstøy er ikke en viktig enkeltfaktor i utvikling av hjertekarsykdom, men kan utgjøre et lite bidrag til forhøyet risiko for sykdom. Andelen av hjertekarsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy er svært usikker, men er estimert til cirka en halv prosent.

- Selv om det etter hvert er flere studier som viser en sammenheng mellom trafikkstøy og økt risiko for hjertekarsykdom og forhøyet blodtrykk, er det flere forhold som ikke er avklart, slik at beregningene må ses på som foreløpige estimater. Folkehelseinstituttet har pågående forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om dette, sier Gunn Marit Aasvang, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Behov for mer kunnskap

Det er uvisst i hvor stor grad sterk støyplage bidrar til redusert helse i form av redusert fysisk eller mental helsetilstand. Antall tapte friske leveår som følge av sterk støyplage må derfor foreløpig betraktes som tap av trivsel og livskvalitet mer enn tapte år på grunn av helseskade.

Det er fortsatt behov for mer kunnskap om helsevirkninger av trafikkstøy og hvilke grupper som er mest sårbare. Videre er det behov for å få en større forståelse av mulige mekanismer for langtidsvirkninger.

Rapport fra WHO

Utgangspunktet for denne undersøkelsen er Verdens helseorganisasjons (WHOs) rapport fra 2011 om trafikkrelatert støy i Vest-Europa, der det for første gang er beregnet samlet helsebelastning fra de viktigste støykildene for landene i EU. Folkehelseinstituttet har hovedsakelig benyttet samme metode som er brukt i WHOs rapport.

Utredningen for norske forhold er laget på oppdrag for Klima- og forurensningsdirektoratet.