Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Sammenheng mellom inneluft og helse

Helserisikovurderinger av inneklima går ut på å vurdere om forurensninger som kan forekomme for eksempel i inneluft kan forårsake sykdom eller plager hos mennesker. Hvis dokumentasjon på slike effekter finnes, må det vurderes om mennesker utsettes for slike forurensninger i tilstrekkelige mengder til å utløse sykdom.

foto av gutt som koser med katt
Foto: FHI
Hva vet vi om sammenhengen mellom inneluft og helse?

Helserisikovurderinger i inneklimasammenheng går ut på å vurdere om forurensninger som kan forekomme for eksempel i  inneluft kan forårsake sykdom eller plager hos mennesker. Hvis dokumentasjon på slike effekter finnes må det vurderes om mennesker utsettes for slike forurensninger i tilstrekkelige mengder til å utløse sykdom.

Den siste delen er helt vesentlig, men det faktum at det må en tilstrekkelig mengde til hoppes det ofte lett over i de tidligere nevnte "historier" om sammenhenger.

På grunnlag av den kjemiske og toksikologiske informasjon man har samlet om et stoff kan man angi faglig baserte retningslinjer, grenseverdier eller normer.

Et gjennomgående problem for oss er at de forholdsvis få data vi har tilgjengelig fra befolkningsundersøkelser oftest har svært usikre eksponeringsanslag. Forurensningseksponeringen av enkeltindivider vil være svært varierende både mellom steder der vedkommende oppholder seg og i det enkelte lokalet.

I tillegg er de symptomer som mest realistisk kan forekomme oftest diffuse og subjektive (ikke målbare) og hyppig forekommende i befolkningen av andre årsaker. Det finnes heller ikke gode dyremodeller der subjektive symptomer kan studeres.

Vi kjenner imidlertid til noen sikre sammenhenger mellom innelufteksponering og sykdom fra spesielle eksponeringssituasjoner. Disse skal vi se litt nærmere på.

Passiv røyking

Helseeffekter av passiv røyking er godt dokumentert i en rekke epidemiologiske undersøkelser. De umiddelbare effektene inkluderer irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals, tetthetsfølelse i brystet, tungpustethet. Lavere terskel for hjertekramper (angina). Blant langtidseffektene er redusert lungefunksjon samt økt risiko for lungekreft og hjerteinfarkt velkjent. Blant barn finner man økning i alvorlighetsgraden av astma, hyppigere luftveissykdommer og mellomørebetennelser. Eksponering av gravide og spedbarn kan føre til redusert fødselsvekt samt økt risiko for krybbedød.

Radon

Radon er den viktigste risikofaktoren for lungekreft nest etter røyking. Røyking forsterker i betydelig grad effekten av radon. Både for passiv røyking og radon kan graden av eksponering anslås med en viss grad av presisjon. For både passiv røyking og radon var det kjent hvilke typer helseeffekter de kunne forårsake og studiene kunne legges opp deretter. Dette er imidlertid langt fra den den vanligste situasjonen i inneluftproblematikken.

Asbest i inneluft

Konsentrasjonen av asbestfibrer i luft i innemiljøer er normalt svært lav og representerer ingen reell helserisiko. Uakseptable nivåer kan imidlertid forekomme som følge av skadete eller dårlig vedlikeholdte produkter med asbest eller ved uforsvarlig fjerning av slike materialer. Det er viktig å huske at ikke all asbest nødvendigvis må fjernes og at arbeid med asbest medfører fiberspredningsrisiko som i verste fall kan få helsemessige konsekvenser.

Dyreallergener

Dyr avgir allergener som kan inhaleres. Slike allergener er proteiner som er i stand til å fremkalle en allergisk reaksjon ved eksponering. Allergenene er hovedsakelig assosiert med hudrester/flass festet til dyrets pels, samt spytt og/eller urin. I tillegg kan allergenene være assosiert med det utstyr, strø og mat som dyrene får. Hunder og katter er de vanligste kjæledyrene mennesker kommer i nær kontakt med, men også andre kjæledyr er vanlige og kan gi allergiske reaksjoner. Videre kan mus og rotter som kommer inn i boligen være kilder til allergener.

Husstøvmidd

Den helsemessige betydningen av husstøvmidd ligger i deres allergene egenskaper. Allergi overfor midd er relativt vanlig i den atopiske del av befolkningen. Middoverfølsomhet er en alvorlig risikofaktor for astma. En rekke undersøkelser har vist at antallet av husstøvmidd gjennomgående er høyere i "fuktige" hus. Andelen av middallergener i svevestøv synes imidlertid å være en betydelig mindre sammenlignet med katte- og hundeallergener.

Fukt og mikrobiologisk forurensning

Flere undersøkelser har vist en sammenheng mellom det å bo i hus med høy fuktighet, fuktskader eller mugglukt og forekomst av blant annet akutte og kroniske luftveisinfeksjoner, allergiske reaksjoner og utløsing av astma hos beboerne. Foreløpig er kunnskapen mangelfull om årsaksmekanismene bak en slik sammenheng mellom fukt og helseeffekter. Det er mulig at fukt og fuktskader i bygg påvirker forekomsten av blant annet bakterier og muggsopp og at eksponering for slik mikrobiologisk forurensning bidrar til helseeffektene. Til tross for at årsakssammenheng som oftest ikke kan avklares og kunnskap om eventuelle virkningsmekanismer er mangelfulle, er fuktskader og forekomst av soppvekst i de senere år blitt tillagt betydelig mer vekt som risikofaktor i arbeidet med å forebygge inneluftrelaterte helseplager enn tidligere.

Vi vet at en naturlig sammensatt mikroflora sjelden medfører helseproblemer. Enkelte spesielle sopparter eller eksponeringssituasjoner kan imidlertid gi infeksjoner hos mennesker med nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller sykdomsbehandling eller hos andre følsomme individer. Dette kan sees ved blant annet. Legionella infeksjoner og såkalt luftfukterfeber hvor sistnevnte tilstad utløses ved kraftig eksponering fra mikrobiologisk forurensede luftfuktere. I disse tilfellene er det forholdsvis lett å dokumentere en årsakssammenheng. Sammenhengen mellom soppeksponering og sykdom er godt kjent fra yrkessituasjoner der eksponeringen er ekstrem. Det er viktig å være klar over at muggsopps betydning for den generelle helsetilstand ved lavere eksponeringsnivåer imidlertid ikke er avklart.

Som forklaringsmodell for sammenhengen mellom muggsoppeksponering og helseeffekter har forskjellige muggsoppkomponenter vært i søkelyset.

Flyktige organiske forbindelser fra muggsopp

Muggsopp kan danne et stort antall flyktige organiske forbindelser. Disse forårsaker den karakteristiske lukten av muggsopp. Vi vet ikke noe om det spesifikke bidraget fra denne typen forbindelser til inneklima relaterte problemer. Dessuten vil disse forbindelsene utgjøre bare en liten del av den totale mengden flyktige organiske forbindelser i inneluft.

Mykotoksiner

En del muggsopper kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), naturlige organiske forbindelser som er i stand til å initiere en toksisk reaksjon ved eksponering. Muggsopper kjent for å kunne produsere mykotoksiner under gitte forhold og som har blitt assosiert med uønskede helseeffekter inkluderer blant annet visse typer av Acremonium, Alternaria, Aspergillus, Chaetomium, Cladosporium, Fusarium, Paecilomyces, Penicillium, Stachybotrys og Trichoderma.  Det foreligger imidlertid svært få tilfeller hvor man har kunnet påvise en sikker sammenheng mellom eksponering for muggsoppgifter i inneklimasammenheng og helseeffekter.

Selv om en bestemt type muggsopp kan ha et genetisk potensiale for å prodysere mykotoksiner, så tror man at spesifikke miljømessige forhold er nødvendig for at slike muggsoppgifter skal produseres. Per i dag har man lite kunnskap om hvilke miljømessige forhold som er av betydning for at slike giftstoffer skal dannes.

Allergener fra muggsopp

Sporer fra muggsopp inneholder allergener og har derfor potensiale til å kunne forårsake allergiske reaksjoner hos mottagelige/følsomme individer. Allergiske reaksjoner er antatt å være den vanligste reaksjonen på muggsopp. Responsen kan variere fra milde, kortvarige responser som rennende øyne, irritasjon av halsen, hosting og nysing til mer alvorlige kroniske tilstander som bihulebetennelse og astma. Igjen er det et gjennomgående problem ved slike tilstander at symptomene er diffuse og vanlig forekommende i befolkningen.

En mulig sammenheng mellom muggsoppeksponering og inneklimaplager har vært ansett som både interssant og spennende i inneklimaproblematikken. Vi vet imidlertid ikke hvilke nivåer av muggsopp eller muggsoppkomponenter som må til for at helseeffekter skal oppstå. Forelpøig føyer soppteorien seg således til de andre teoriene om mulige årsaker til problemer.

Ikke desto mindre skal fukt og mikrobiologisk forurensning behandles som en mulig risikofaktor i inneklimasammenheng. Dette gjenspeiles i Folkehelsas anbefalte norm som sier at fukt og synlig mugg, samt mugglukt ikke skal forekomme i inneklimasammenheng.

Andre forklaringsmodeller

I svært mange tilfeller er det umulig å finne en faktor eller forurensning som åpenbart er den utløsende årsak til plagene som rapporteres. Fordi dette forekommer forholdsvis hyppig og de subjektive plagene ofte rapporteres å bedres eller forsvinne når vedkommende er borte fra bygningen, er det blitt akseptert at enkelte mennesker synes å få slike plager og sykdommer ved opphold i spesielle bygninger.

I mangel av tydelige årsakssammenhenger ved inneklimaproblemer har det dukket opp en rekke mulige forklaringsforslag som man i større eller mindre grad har forsøkt å etterprøve uten noe klart gjennomslag. Eksponering for flyktige organiske forbindelser har vært antydet som en forklaring. Det har vist seg vanskelig å dokumentere en slik sammenheng. Teorien holdes aktuelle ved at det søkes etter spesielle kombinasjoner av forbindelser og spekuleres på om modifikasjon av forbindelsene ved oksydanter i lufta kan være svaret.

I skolesammenheng var for et par år siden høye verdier av karbondioksid synderen. Partikkeleksponering har vært inne i bildet. Det har vært hevdet fra noen undersøkelser at "loddenhetsgraden" kan være en fellesnevner.

En avansert hypotetisk modell involverer at kjemiske forbindelser, eventuelt partikler (kanskje også biologiske agens) som interagerer med lukt- og andre nervefibre, er utløsende årsak. Felles for alle disse forklaringsmodellene er at de i stor grad er hypoteser og i liten grad har kunnet fastslå sammenhenger mellom inneklima og helseffekter.