Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Furan:

Risikovurdering av furaninntak blant nordmenn

Den norske befolkningen får i seg for mye av det potensielt kreftfremkallende stoffet furan fra matvarer. Det gjelder alle aldersgrupper, og spesielt små barn, fremgår det av en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utarbeidet. Seniorforsker Trine Husøy fra Folkehelseinstituttet har ledet arbeidet.

Publisert Oppdatert

kaffe, kaffekopp
Furan dannes ved oppvarming av mat og bidrar til å gi maten smak. Stoffet er påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer. Eksempler er kaffe, hermetikk og varmebehandlede, forseglede glassvarer som hermetiserte grønnsaker, barnemat på glass, pulverbaserte barnegrøter og frokostblandinger.

- De minste barna er mest utsatt fordi barnemat på glass og barnegrøt er en betydelig del av kostholdet. I og med at furan dannes ved oppvarming av mat, vet vi ikke om hjemmelaget barnemat inneholder mindre furan enn ferdigproduserte matvarer, sier Trine Husøy.

VKM har beregnet forholdet mellom en persons inntak av furan og den mengden som gir uønskede helseeffekter i forsøksdyr.

- Vi konkluderer med at dagens inntak av furan gir grunn til bekymring i alle aldersgrupper, spesielt for spedbarn og små barn, sier Husøy.

Furan er ikke noe nytt stoff. Det kan ha forekommet i oppvarmet mat til alle tider. Det er derfor trolig ikke farligere å få i seg stoffet nå enn tidligere.

Fakta om furan

  • Et fettløselig stoff som lett fordamper
  • Dannes ved oppvarming av mat
  • Bidrar til å gi maten smak
  • Påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede glassvarer som har vært varmebehandlet
  • Lite i frisk frukt og grønt
  • Potensielt kreftframkallende  

Kreft hos dyr

Det er registrert økt forekomst av leversvulster hos forsøksdyr som har blitt fóret med furan.

- Studier viser også at et nedbrytningsprodukt av furan kan reagere med DNA og skade genene, sier Husøy.

Dyrestudiene som er gjort på furan er imidlertid ikke optimale og derfor er det vanskelig å si noe konkret om risikoen. Det er en amerikansk dyrestudie i gang nå som forhåpentligvis vil kunne gi bedre grunnlag.

Kilder og inntak

Det er usikkerhet knyttet til forekomsten av furan i ulike matvarer og til det beregnede furaninntaket i befolkningen, blant annet fordi antall furanmålinger i norske matvarer er begrenset.

Risikovurderingen er hovedsakelig basert på furananalyser av norske matvarer og kostholdsdata fra de nasjonale kostholdsundersøkelsene, herunder den helt nye undersøkelsen Norkost 3 for voksne. Der det ikke er norske analysedata, har VKM benyttet furanmengder fra databasen til EUs mattrygghetsorgan, EFSA.

Beregningene viser at barnemat på glass er hovedkilden til furan for 6, 12 og 24 måneder gamle barn. Frokostblandinger er den viktigste kilden for 4-, 9- og 13-åringer, og kaffe for voksne.

Furan i mat forekommer ikke bare i norske produkter. Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) har oppfordret medlemslandene til å samle inn data om furan. EFSA vil gjøre en ny vurdering, basert på ny informasjon. EU vil deretter vurdere behovet for regulering av stoffet.

Behandling i VKM

Risikovurderingen er utarbeidet av VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk og VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester.

Råd for å minske furaninntak hos barn

Helsedirektoratet har utviklet råd for å minske inntaket av furan hos babyer og små barn.