Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Passive hus – motsetning mellom energisparing og godt inneklima?

Bygging av såkalte passive hus der energiforbruket er betydelig redusert, har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Folkehelseinstituttet mener det er viktig med tiltak for å redusere energibehov i boliger. Men slike tiltak må gjennomføres uten at det får helsekonsekvenser. Det må derfor være tilstrekkelig fokus på å sikre et forsvarlig inneklima i denne typen hus.

modellhus.jpg
hus.
hus.

En konsekvens av redusert energibruk er at nye hus blir tettere. Dette er ikke nødvendigvis et problem for inneklimaet. Men tettere hus stiller større krav til ventilasjonssystemenes effektivitet, og ikke minst til drift og vedlikehold av disse.

- Vi forutsetter derfor at såkalte passive hus ikke innebærer noen senking av kravet til luftskifte i forhold til dagens nivå. For å oppnå effektiv ventilasjon som samtidig tar hensyn til effektiv minimal energibruk, er det nødvendig å benytte balansert ventilasjon med varmegjenvinning, sier seniorforsker Rune Becher ved Folkehelseinstituttet.

- Bygging av passive hus vil også stille høye krav til kvalitetssikring av byggeprosessen og av materialhåndteringen, slik at man ikke bygger fukt inn i konstruksjonen, sier Becher.

Tilsvarende må det være strenge krav til byggets fuktssperre, samt til forsegling av denne, i tilfelle bygningsmessige endringer kan komme til å skade fuktsperren.

- Vi har sett at det har kommet positive tilbakemeldinger på opplevd inneklimakvalitet i passive hus. Det foreligger imidlertid lite data på mulige helsemessige konsekvenser, både uønskede og gunstige, over tid ved bruk av slike bygg, sier Becher.

Det kan derfor være fornuftig at man innfører slike bygg over noe tid og foretar en evaluering av effektene på inneklimaet før man innfører mer omfattende krav til at alle bygg skal være passive. En slik evaluering bør involvere et samarbeid mellom helse- og bygningssektoren.

Det kan også være verdt å merke seg at en rehabilitering av eksisterende dårlig bygningsmasse også kan fremme helse og spare energi.

Hvilke risikoforhold kan påvirkes dersom husene blir tettere og ventilasjonseffektiviteten ikke er god nok?

Passiv røyking:

Redusert ventilasjonseffektivitet kan påvirke eksponeringen for passiv røyking.

Radon:

Radon er den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking. Å unngå undertrykk i hus i forhold til grunnen huset står på er en viktig forebyggende faktor når det gjelder radoneksponering. Ventilasjonsløsninger og driften av ventilasjonsanlegg bør sikres mot at slikt undertrykk kan oppstå. Betydningen av ventilasjonssystemene øker dersom husene bygges tettere.

Fukt og mikrobiologisk forurensning inkludert husstøvmidd:

Samlet sett har man i de senere årene tillagt fuktskader og særlig forekomst av muggsopp betydelig vekt som risikofaktor i arbeidet med å forebygge inneklimarelaterte helseplager. I tillegg viser en rekke undersøkelser at antallet av husstøvmidd gjennomgående er høyere i "fuktige" hus.

Middallergi er relativt vanlig i den atopiske del av befolkningen. Middoverfølsomhet er en risikofaktor for astma. Hvis energikrav bidrar til å legge forholdene til rette for fukt, muggvekst og husstøvmidd, så er det uønsket fra et helsemessig ståsted. Det er derfor viktig at ventilasjonsløsninger og driften av ventilasjonsanlegg er dimensjonert og innrettet for å håndtere den fuktighet som dannes ved bruk av bygget. Det er også viktig at brukerne informeres om hvordan de kan redusere og håndtere fuktigheten som produseres i bygget.

Flyktige organiske forbindelser:

Vi har ikke kunnskap om at flyktige organiske forbindelser i de konsentrasjoner man finner i inneklimasammenheng bidrar til helseeffekter. Det kan imidlertid tenkes at kjemiske forbindelser via slimhinneirriterende- og sensoriske effekter, kan bidra til symptomer som hyppig rapporteres hos brukere av hus der det foreligger inneklimaproblemer. Avgassing fra produkter bør først og fremst kontrolleres ved kildekontroll mens ventilasjonseffektiviteten er avgjørende for å begrense nivåene av flyktige organiske forbindelser fra materialer og inventar.

Konklusjon

  • Passive hus må konstrueres slik at inneklimaet ikke bidrar til uheldige helsekonsekvenser
  • Det må stilles strenge krav til kvalitetssikring av byggeprosessen og materialhåndtering.
  • Tettere hus/passive hus øker betydningen av ventilasjonssystemene for inneklimakvaliteten. Det er viktig at innføringen av bygningsmessige endringer for å spare energi i tilstrekkelig grad fokuserer på at ventilasjonsanleggene skal være tilstrekkelig effektive, funksjonsmessig robuste, lette å bruke, vedlikeholde og rengjøre.
  • For å oppnå effektiv ventilasjon som samtidig tar hensyn til effektiv minimal energibruk er det nødvendig å benytte balansert ventilasjon med varmegjenvining.
  • Det må også sørges for at brukerne får tilstrekkelig informasjon og bruksanvisning om ventilasjonsanleggene og risikoforhold i inneklimasammenheng.
  • Det anbefales en trinnvis innføring av passiv hus med en tverrfaglig evaluering av effekter på inneklimaet før man innfører storstilt bygging av passive hus.