Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Noen fakta om vulkanaske og helse

Publisert Oppdatert


I forbindelse med vulkanutbruddet på Island er det laget en kort beskrivelse av hva vulkanaske er, og hvordan det kan påvirke helsen.


Har du funnet en feil?

Hva er vulkanaske?

Vulkansk aske består av harde mineralske partikler. De letteste partiklene i asken er to typer vulkanske glasspartikler (pumice og volcanic glass shards). Disse dominerer i mengde i asken, særlig med økende avstand fra kilden. Mens de største partiklene faller ned i relativt kort avstand fra kilden, kan partikler på 2 mm eller mindre transporteres over lange avstander. Partikler som er mindre enn 30 til 40 µm kan føres flere hundre km vekk fra kilden. Under transporten kan partiklene på grunn av fuktighet rundt seg klumpe seg sammen og så lettere falle til bakken. Aske som faller ned på bakken består for det meste av sammenklumpede glasspartikler som er så store at de ikke når ned i luftveiene og lungene. Disse anses ikke som spesielt helseskadelige, og vil kun føre til lett irritasjon i øvre luftveier, dvs. nese, munn og svelg om de finnes i store mengder.

De krystallinske partiklene i vulkanasken består for det meste av mineralene kvarts, ulike silikapartikler eller feltspat. Kvarts regnes som mest potent i forhold til å forårsake helseeffekter, mens feltspat regnes som minst skadelig. Dette er det gjort studier på ved FHI som senere er bekreftet i andre land. Mengden av slike partikler i vulkanasken er imidlertid lav, og de kan som regel knapt måles blant de minste partiklene (< 10 μm).

Partiklene kan også ha bundet til seg irriterende stoffer som fluorider (som er vanlig forekommende i utbrudd fra vulkaner) og svovelforbindelser (både sulfider og svoveldioksid). I hvilken grad sulfider oksideres til svoveldioksid under transporten er vanskelig å vurdere. Videre vil særlig de krystallinske partiklene kunne inneholde små mengder metaller, som f. eks. Mg og Fe, men selv om noen partikler kan inneholde tungmetaller antas partiklene å være lite helseskadelige når de kun når de øvre luftveiene.

Hvordan kan vulkanaske påvirke helsen?

Vulkanaske er mineralske partikler som spres ved vulkanutbrudd. Partiklenes størrelse varierer, men det er bare de minste partiklene (< 10 μm) som pustes inn og kan gi helseskade. Partiklenes helseskadelige virkning kan variere noe avhengig av hvilken vulkan asken kommer fra. Asken kan inneholde irriterende stoffer som fluor og svovel i tillegg til små mengder kvarts som på lang sikt kan gi lungeskader. Mulig risiko for helseskader oppstår først når vulkanasken når bakkenivå og er avhengig av mengden partikler fra vulkanasken i luften. Helsevirkninger av vulkanaske – irritasjon av øye- og neseslimhinner og luftveier - har ved andre vulkanutbrudd først og fremst vært rapportert fra områder nær vulkanutbruddene. Utsatte grupper er personer med lungesykdommer som astma og kols, hjertesykdommer og barn.

Det amerikanske Environmental Protection Agency (USEPA) foreslår i sine anbefalinger til befolkningen når det gjelder store askenedfall, at det skal tas spesielt hensyn til barn. Barn skal unngå å leke i asken for å forebygge eventuelle helseeffekter. Nedfallet i Norge antas å ikke forekomme i så store mengder som USEPA synes å forutsette.

Vulkanaske kan forurense drikkevannskilder, og spesielt utsatt er små overflatevannverk og husstander som samler opp drikkevann fra bekker eller tak. Utfordringer vil eventuelt være knyttet til svovelinnhold og surhet i vannet (lav pH).