Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Mobiltelefon - skadelig eller ikke?

Har mobiltelefoner noen skadelige virkninger eller ikke? Spørsmålet er fortsatt åpent, ikke minst etter at det er avdekket at forskningsresultater fra et EU-prosjekt i Wien viser seg å være uriktige. I dag diskuteres temaet på en konferanse om miljø og helse i Oslo. Folkehelseinstituttet har startet arbeidet med en ny utredning om mobiltelefoner og mulige helseskader.

Gutt med mobiltelefon
Foto: Colourbox.com

Gunnar Brunborg ved Folkehelseinstituttet ledet arbeidet med en ekspertutredning som i 2003 konkluderte med at man ikke kunne påvise noen helsefare ved å bruke mobiltelefon eller oppholde seg i nærheten av basestasjoner. Det var ikke mulig å påvise skader i forhold til kreft, effekter på fruktbarhet og avkom eller effekt på blodtrykk og hodepine.

Utvalget baserte seg både på befolkningsstudier, såkalte epidemiologiske studier, og på laboratorieforsøk med celler og dyr.

I dag er en ny utredning i gang ved Folkehelseinstituttet, nå med Jan Alexander som leder. Brunborg deltar også i denne gruppen.

- Vil avdekkingen av forskningsfusket fra EU-prosjektet REFLEX påvirke arbeidet med den nye rapporten?

- Disse studiene ble publisert etter at vår første utredning var ferdig. Med hensyn til den nåværende utredningen vil vi ta for oss mange publikasjoner. Vi vil legge mest vekt på om det er tydelige funn i befolkningsundersøkelser. Slike undersøkelser er et viktig grunnlag dersom man finner klare resultater, for eksempel i form av økt risiko, sier Brunborg.

Man kan ikke utsette mennesker for høye stråledoser. Forsøk må derfor gjøres med celler og dyr.

- Da kan slike forsøk gjøres blindet slik at forskerne ikke vet hvilke dyr eller celler som har fått stråling før etter at resultatene er klare. Dermed blir resultatene sikrere og pålitelige. På den annen side kan vi ikke overføre slike resultatet direkte til mennesker. Vi vet dessuten at mange celler er svært følsomme og lett får skader i arvestoffet DNA og i kromosomene. Men slike celleskader er ikke ensbetydende med sykdom. Hver dag skjer det flere titusen skader per celle, og disse repareres fortløpende. Vi har et effektivt reparasjonssystem, sier Brunborg.   

Fabrikerte resultater

Som del av EUs femte rammeprogram hadde det såkalte REFLEX-prosjektet i oppdrag å undersøke hvordan stråling fra blant annet mobiltelefoner virker inn på menneskelige celler. Målet var å finne ut om kromosomene og arvestoffet DNA ble påvirket av strålingen. Slike skader kan for eksempel tenkes å føre til kreft og skader på nervesystemet.

Ved Universitetet i Wien ble det gjennomført forsøk som i ettertid har vist seg høyst sannsynlig å være falske, og som har ført til at en granskingskommisjon nå er i arbeid.

Forsøkene ble utført ved at celler ble utsatt for stråling og etterpå undersøkt for skader på kromosomer og arvestoffet DNA. Når forskerne etter strålingen undersøkte cellene for skader, skulle de ikke vite hvilke celler som hadde vært utsatt for stråling og hvilke som ikke hadde vært det. Det vil si at forsøket skulle være blindet.  

De publiserte resultatene viste at bestrålte celler hadde betydelig høyere skadefrekvens i kromosomer og DNA enn celler som ikke hadde vært utsatt for denne typen stråling. Dette gjaldt også for celler som hadde fått lite stråling – på nivåer som lå langt under det internasjonalt aksepterte maksimumsnivået. Dette var oppsiktsvekkende og ble omtalt som sjokkerende resultater i tyske medier. 

Mistanken om at ikke alt hadde skjedd på riktig måte, kom på grunnlag av pussige måleresultater. Vanligvis er det i slike forsøk en god del variasjon mellom hvor mye skader ulike celler får. Her var graden av skader på alle bestrålte celler svært lik. Biologisk sett er det usannsynlig at skadene kan være så like. Også statistisk sett er det svært usannsynlig at man kan få slike jevne resultater. I tillegg var det ikke mulig å oppnå samme resultater når andre forskere gjentok forsøkene med samme type celler og samme type utstyr.

Det viste seg at forsøket som man trodde var blindet, var det ikke likevel. De som utførte analysene, visste hvilke celler som hadde fått stråling, og hvilke som ikke hadde fått det. Det kan ha ført til at de bevisst eller ubevisst tilpasset resultatene slik at de cellene som ”skulle” ha DNA- og kromosomskader på grunn av stråling, også ”fikk” skader. Blinding er særlig viktig når vurdering av skader skjer i mikroskop, slik som her. Den som tyder bildet i mikroskopet kan lett bli påvirket.   

Vertsinstitusjonen for forskningen – Den medisinske universitetet i Wien – har sendt ut pressemeldinger der de fastslår at dataene er uriktige. En utredning pågår, og konklusjonen av denne er ventet på slutten av året. Det er Austrian Agency for Scientific Integrity (Det østerikske rådet for vitenskapelig integritet) som står for utredningen.   

Bør kvalitetssjekkes før publisering

- Siden slik forskning har stor betydning for publikum, politikere og helsemyndigheter, kan fabrikerte data få stor innvirkning på den offentlige diskusjonen. Resultater fra slike studier bør derfor gjennomgå kvalitetssjekk før de publiseres, hevder Alexander Lerchl fra Jacobs University i Bremen, Tyskland. Lerchl holder i dag fredag foredrag på konferansen om miljø og helse som pågår i Oslo. I foedraget tar han for seg det som skjedde ved Det medisinske universitetet i Wien. Fredag er en hel sesjon viet stråling fra mobiltelefoner.

Lenker