Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Ny studie:

Miljøgifter i fisk fra Mjøsa

Publisert Oppdatert


Folk som spiser fisk fra Mjøsa har ikke mere av miljøgiftene dioksiner og PCB i kroppen, enn resten av befolkningen. Dette viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Det har lenge vært kjent at fisken i Mjøsa er forurenset med PCB, og Mattilsynet har derfor gitt råd om å begrense konsumet av stor ørret fra Mjøsa.


Har du funnet en feil?

ørret.
ørret.

I forbindelse med at det ble oppdaget at Mjøsfisken også var forurenset med bromerte flammehemmere av typen PBDE gjorde Folkehelseinstituttet i første omgang en undersøkelse for å kartlegge hvor mye av disse stoffene som finnes i kroppen hos personer som spiste mye fisk fra Mjøsa.

Resultater fra de første analysene ble publisert i 2008 og viste at disse personene hadde mer PBDE i kroppen enn resten av befolkningen. Nå er også innholdet av dioksiner og PCB målt i blod fra deltakerne i undersøkelsen.

Bedre enn forventet

Vi forventet at mjøsfisk kunne være en vesentlig kilde til dioksiner og PCB i kosten blant deltakerne, blant annet fordi de mannlige deltakerne i undersøkelsen i gjennomsnitt spiste tre-fire ganger så mye stor ørret fra Mjøsa som Mattilsynets råd.

Vi fant at fisk fanget i Mjøsa bidro til ca halvparten av det totale inntaket av dioksiner og PCB fra kosten. Til tross for at mange av deltakerne spiste mye mjøsfisk, var både det de fikk i seg gjennom kosten og blodnivåene av dioksiner og PCB ganske likt det som finnes i andre deler av befolkningen.

Elleve av de 64 studiedeltakerne hadde beregnet inntak som var over EUs tolerable ukentlige inntak av dioksiner og dioksinlike PCB på 14 pg TEQ/kg kroppsvekt/uke. Andelen som overskrider er i overensstemmelse med det som sees i deler av befolkningen som har høyt konsum av sjømat og/eller spiser måseegg.

Fosteret mest utsatt

Fosteret er mest følsomt for slike stoffer, og ingen av dem som fikk i seg over tolerabelt inntak var kvinner i fruktbar alder.

Tolerabelt inntak er avledet fra mengder som kan fremkalle effekter i rotter, og ved omregning til tilsvarende mengde i mennesker er det lagt inn sikkerhetsmarginer både for å ta hensyn til forskjeller mellom dyr og mennesker, og mellom mennesker. En overskridelse av tolerabelt inntak er derfor først en uthuling av sikkerhetsmarginen.

Studien har gitt oss ny og viktig informasjon om hva som påvirker sammenheng mellom kostinntak og mengde av slike stoffer i blod, og at blandingsforholdet av ulike PCB forbindelser i blod kan være forskjellig blant menn og kvinner.

Mattilsynet bør ved en eventuell revurdering av kostholdsrådene for Mjøsfisk ta hensyn til at de som spiser fisk fra Mjøsa får i seg mer PBDE enn resten av befolkningen.

Referanser:
1) Mol Nutr Food Res. 2011 Jan 31. doi: 10.1002/mnfr.201000243. [Epub ahead of print]
Sex, BMI and age in addition to dietary intakes influence blood concentrations and congener profiles of dioxins and PCBs. Knutsen HK, Kvalem HE, Haugen M, Meltzer HM, Brantsaeter AL, Alexander J, Päpke O, Liane VH, Becher G, Thomsen C

2) Mol Nutr Food Res. 2008 Feb;52(2):228-37.Consumption of fish from a contaminated lake strongly affects the concentrations of polybrominated diphenyl ethers and hexabromocyclododecane in serum. Thomsen C, Knutsen HK, Liane VH, Frøshaug M, Kvalem HE, Haugen M, Meltzer HM, Alexander J, Becher G.

3) Mol Nutr Food Res. 2009 Nov;53(11):1438-51. Role of dietary patterns for dioxin and PCB exposure. Kvalem HE, Knutsen HK, Thomsen C, Haugen M, Stigum H, Brantsaeter AL, Frøshaug M, Lohmann N, Päpke O, Becher G, Alexander J, Meltzer HM.