Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Lekkasje fra hvite tannfyllinger kan påvirke immunforsvaret i munnen

Etter at amalgam ble forbudt, bruker norske tannleger hovedsakelig hvite plastfyllinger. Disse herdes med blått lys. Rester av uherdede stoffer fra fyllingene kan likevel lekke ut i munnhulen etter herding. En ny studie viser at selv lave nivåer av disse stoffene kan påvirke deler av det lokale immunforsvaret i munnen.

På tenner dannes det en biofilm som blant annet inneholder bakterier som har betydning for utvikling av tannkjøttsykdom. Disse bakteriene produserer LPS (lipopolysakkarid).

Kroppens medfødte immunforsvar bruker blant annet en celletype som kalles makrofager for å fjerne bakterier, virus og andre fremmedlegemer. En viktig del av denne prosessen er at makrofagene skiller ut betennelsesfremmende stoffer, blant annet når de utsettes for LPS fra bakteriene.

I et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) og Universitetet i Oslo undersøkte man om plaststoffer fra nylagede komposittfyllinger (hvite plasfyllinger) påvirket utskillelsen av betennelsesfremmende stoffer fra makrofager stimulert med LPS.

Det viste seg at de undersøkte plaststoffene reduserte utskillelsen av betennelsesfremmende stoffer fra cellene. Selv om disse forsøkene ble utført i cellekulturer antyder resultatene at slike plaststoffer kan forstyrre den lokale immunresponsen i munnhulen.

De viktigste funnene i studien var:

  • utskillelsen av betennelsesfremmende stoffer som skal holde bakterier, virus og andre fremmedstoffer i sjakk, reduseres tydelig når cellene utsettes for plaststoffer fra tannfyllinger
  • effekten vedvarte i 24 timer
  • dersom det var flere stoffer som lekket samtidig, var totaleffekten lik summen av effekten fra hvert enkelt stoff

- Vår konklusjon er at plaststoffer fra komposittfyllinger har potensial til å kunne forstyrre produksjon og frisetting av stoffer som skal bidra til å fjerne skadelige bakterier i munnhulen sier forsker Anette Kocbach Bølling ved Folkehelseinstituttet. Hun presiserer at disse resultatene er fra forsøk med en enkelt celletype dyrket i kultur, mens immunforsvaret i munnhulen er langt mer sammensatt.

- Hvilken betydning funnene har for den enkelte pasient, er det for tidlig å si noe sikkert om. Vi anser det fremdeles som trygt å bruke disse materialene, men det er viktig at det gjøres videre studier med andre modeller for å se om man finner tilsvarende effekter, sier Jon E. Dahl, direktør ved NIOM.

Les hele artikkelen

Les mer på NIOMs sider