Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Lave verdier av visse miljøforurensninger i norsk mat

Publisert Oppdatert

colourbox
colourbox

Inntak av ftalater og bisfenol A (BPA) fra kosten i Norge er betydelig lavere enn grenseverdiene satt av European Food Safety Authority (EFSA). Dette kommer fram i en studie utført av Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

Ftalater og bisfenol A (BPA) er miljøforurensninger som kan gi skader knyttet til reproduksjon og utvikling.

  • Ftalater brukes hovedsakelig i plastprodukter av PVC for å få myke produkter.
  • Bisfenol A (BPA) er en forbindelse som har vært i kommersiell bruk i mer enn 50 år. Den brukes som byggestein i produksjon av plastikk av polykarbonat og epoksyharpiks.

Befolkningen i industrialiserte land er utsatt for både ftalater og BPA. Dette vises i et økende antall studier hvor man har analysert urin. De viktigste kildene antas å være mat og drikkevarer, støv og luft innendørs, samt kosmetikk via opptak gjennom huden.

De beregnede ftalatinntakene fra kosten i denne studien er tilsvarende det som er målt andre steder verden, og er betydelig lavere enn grenseverdiene. Derimot er BPA inntakene i Norge lavere enn rapportert andre steder i Europa og også betydelig lavere enn grenseverdien.

Hva fant vi i denne studien?

  • Det var høyest forekomst og konsentrasjon av ftalatene DiNP og DEHP i de fleste matvarene.
  • Matvarer med høyest totalkonsentrasjon av ftalater (summen av 10 ftalater) var boller, sjokoladepålegg, margarin, pastarett på metallboks, salami, kremost, pølser og gulost.
  • De høyeste konsentrasjonene av BPA ble funnet i en pastarett på metallboks, fiskeboller på metallboks og hermetiske tomater. Brød, kjøtt-, korn- og melkeprodukter var blant de matvaregruppene som bidro mest til inntaket av ftalater via kosten.
  • For BPA var brød, drikkevarer, kjøtt- og kornprodukter blant de matvaregruppene som bidro mest.
  • Matvarer som var pakket i plast hadde signifikant høyere totalkonsentrasjon av ftalater i forhold til andre typer emballasje.
  • Matvarer pakket i metallboks/tube hadde signifikant høyere konsentrasjon av bisfenol A (BPA).
  • Inntaket av den regulerte ftalaten DEHP var omtrent likt inntaket av dens erstatter DiNP. Disse to ftalatene dominerer inntaket etterfulgt av DiBP, DnBP og DiDP.

Om studien

Målet med denne studien var å måle ftalater og BPA i ulike matvarer og beregne inntaket av disse i den norske befolkningen. Slik ble den gjennomført:

  • Det ble kjøpt 37 ulike matvarer som det spises mye av i et typisk norsk kosthold og som det var sannsynlig at kunne inneholde disse miljøkjemikaliene.
  • 10 ftalater ble målt, også de to nyeste ftalatene diisononyl (DiNP)- og diisodekylftalat (DiDP).

Den siste kostholdsundersøkelsen i Norge (Norkost 3) ble benyttet for å beregne inntaket av disse miljøkjemikaliene. Norkost 3 er en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år utført i løpet av 2010-11.

Referanse:
A.K. Sakhi, I.T.L. Lillegaard, S. Voorspoels, M.H. Carlsen, E.B. Løken, A.L. Brantsæter, M. Haugen, H. M. Meltzer, C. Thomsen. Concentrations of phthalates and bisphenol A in Norwegian foods and beverages and estimated dietary exposure in adults. Environment International 73 (2014) 259–269.