Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Ny doktorgrad

Hvordan virker plastmyknere og muggsopp på våre celler?

Plastmyknere (ftalater) er utbredt i inneluften vår, og sporer av muggsopp kan forekomme der det er fuktskader i innemiljøet. Kirsten E. Rakkestad har i sin ferske doktorgrad påvist at begge disse komponentene kan skade celler i kroppen.

Rakkestad har funnet at plastmyknere er utbredt i norske innemiljøer, men i relativt lave konsentrasjoner. Konsentrasjonene synes å ligge på omtrent samme nivå som tidligere studier har funnet ellers i Europa og i USA. Plastmyknere benyttes i en rekke produkter vi omgir oss med til daglig, som kosmetikk, emballasje, bygningsmaterialer og enkelte tekstiler.

  • Resultatene viser at en bestemt type av disse platmyknerne kan påvirke betennelsesreaksjoner i lungeceller fra rotte. Funnene ble gjort ved relativt høye konsentrasjoner. Betennelsesreaksjoner i lungene er en viktig komponent i mange luftveissykdommer, bl a astma. Plastmykneren Rakkestad studerte virket på ulike signalveier i cellene på en slik måte at det kan oppstå en ubalanse i cellenes naturlige regulering av betennelsesprosesser.

Rakkestad har også studert effekter av sporer fra muggsopp knyttet til fuktskader i innemiljøet på dyrkede lungeceller fra mennesker. Hun fant at både sporene og en type giftstoffer som muggsoppen produserer (mykotoksiner), kan drepe eller skade slike celler. Effekten av eksponeringen avhenger av om cellene eksponeres for sporene selv, eller for fritt mykotoksin, samt arten av muggsopp og typen av mykotoksin.

  • Resultatene fra Rakkestads studier tyder på at enkelte typer mykotoksin kan føre til skade på cellenes arvestoffer (DNA-skade). Også disse funnene ble imidlertid gjort ved relativt høye konsentrasjoner.

Cand.scient i molekylærbiologi, Kirsten E. Rakkestad disputerte nylig for ph.d-graden i toksikologi. Rakkestad har arbeidet med inneluftforurensning og helseeffekter. Arbeidet har i sin helhet vært utført ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, men i samarbeid med bl.a. Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.


Funnene er publisert i tre internasjonale vitenskapelige tidskrifter

Kirsten E. Rakkestad, Ida Skaar, Vibeke E. Ansteinsson, Anita Solhaug, Jørn A. Holme, James J. Pestka, Jan T. Samuelsen, Hans J. Dahlman, Jan K. Hongslo, and Rune Becher. DNA damage and DNA damage responses in THP-1 monocytes after exposure to spores of either S. chartarum or A. versicolor or to T-2 toxin. Toxicol. Sci., 2010. (115 (1), 140-155.

Kirsten E. Rakkestad, Jørn A. Holme, Ragnhild E. Paulsen, Per E. Schwarze and Rune Becher. Mono (2-ethylhexyl) phthalate induces both pro- and anti-inflammatory responses in rat alveolar macrophages through crosstalk between p38, the lipoxygenase pathway and PPARα. Inhalation Toxicology, 2010; 22(02): 140–150.

Kirsten E. Rakkestad, Christian Dye1, Karl E. Yttri1, Jørn A. Holme, Per Schwarze and Rune Becher. Phthalate levels in Norwegian indoor air related to particle size fraction. J. Environ. Monit., 2007, 9, 1419–1425.