Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Helseeffekter av aminer og deres nedbrytningsprodukter i forbindelse med CO2-fangst

Publisert Oppdatert


I mandat fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har Folkehelseinstituttet (FHI) fått i oppdrag å vurdere risiko for mulige helseskader i forbindelse med utslipp av aminer, nitrosaminer og nitraminer fra fangstanlegg for CO2. Som del av dette ba Klif om en grundig gjennomgang av risikoestimat for nitrosodimetylamin (NDMA) i luft og vann, utarbeidet av utenlandske institusjoner. I tillegg ønsket Klif at FHI skulle vurdere om det er grunnlag for å utarbeide luftkvalitetskriterier for NDMA. FHI har nå gjort ferdig sin vurdering av risiko knyttet til eksponering for nitrosaminer og nitraminer.


Har du funnet en feil?

piperøyk utslipp industri.jpg
Flere internasjonale institusjoner har fastsatt tolerable risikonivåer for kreftfremkallende stoffer ved livslang eksponering av den generelle befolkningen. Disse nivåene er i området mellom 10-6 og 10-5. Dette betyr at ved livslang eksponering kan man forvente en økning i kreftforekomst, som ligger mellom ett og ti ekstra tilfeller per million innbyggere.

Nitrosaminer og nitraminer er grupper av stoffer, som dannes ved nedbrytning av aminer. Selv om det er relativt lite data tilgjengelig om helseeffekter for mange av disse stoffene, er det kjent at stoffer i begge gruppene kan være svært kreftfremkallende.

Blant nitrosaminene er NDMA et av de mest potente og best undersøkte stoffene. NDMA er derfor brukt som grunnlag for å beregne hvilke konsentrasjoner av nitrosaminer og nitraminer som kan føre til en økning i risiko for kreft i befolkningen. Konsentrasjoner av NDMA i drikkevann som gir neglisjerbar eller minimal risiko, er utarbeidet av flere institusjoner (WHO, Health Canada, US EPA og California EPA), først og fremst på grunnlag av en omfattende studie av Peto og medarbeidere (1991a; 1991b).

Denne studien er svært solid og godt egnet til å beregne risiko for svulstutvikling i lever. Samlet sett varierte risikoestimatene fra de ulike myndigheten innenfor en faktor på 10. Basert på tilgjengelig informasjon har FHI vurdert at risikoestimatet fra Health Canada er et godt underbygd og konservativt forslag. En livslang bruk av drikkevann med 40 ng/l eller 4 ng/l NDMA vil føre til en økt risiko for kreft på henholdsvis 10-5 og 10-6.

Risikoestimater for eksponering via luft er kun angitt av US EPA. Disse er også basert på drikkevannsstudien av Peto og medarbeidere. FHI har derfor regnet om risikoestimatene som er utarbeidet av de andre myndighetene for drikkevann, til å gjelde luftkonsentrasjoner. Omregningen ble gjennomført i henhold til anbefalinger fra REACH (EUs regelverk for kjemikalier). I tillegg har FHI benyttet et inhalasjonsstudie fra Klein og medarbeidere (1991) til å beregne kreftrisiko ved eksponering for NDMA via luft.

Denne studien tyder på at NDMA kan være mer potent ved inntak via inhalasjon enn via drikkevann. Sammenlignet med drikkevannsstudien benyttet inhalasjonsstudien få doser, med færre dyr i hver eksponert gruppe. I tillegg er rapporteringen av studien noe ufullstendig. Det er derfor knyttet en del usikkerheter til resultatene fra inhalasjonsstudien til Klein og medarbeidere.

Ut fra omregning av dataene fra drikkevannsstudien, vil en livslang eksponering for en luftkonsentrasjon på 0,3 ng/m3 gi en kreftrisiko på 10-6. Det vil si at i en befolkning på 1 million som er eksponert gjennom hele livet, kan det oppstå ett ekstra tilfelle av kreft som skyldes denne eksponeringen. Studien til Klein og medarbeidere gir en noe høyere risiko enn dette. Samlet sett vurderer FHI at konsentrasjonen av NDMA i luft ikke bør overskride 0,3 ng/m3.

FHI har også vurdert den kreftfremkallende potensen til andre nitrosaminer som kan være relevante for CO2-rensing. NDMA ble funnet å være et av de mest potente, og vi mener derfor at man regner konservativt dersom verdien for dette stoffet brukes for å beregne risikoen fra den totale mengde nitrosaminer i lufta, som samlet derfor ikke bør overstige 0,3 ng/m3. Det er imidlertid ett nitrosamin som trolig er mer potent enn NDMA, N-nitrosodietylamin (NDEA). Dersom NDEA utgjør en betydelig andel av totalutslippet av disse stoffene, anbefaler FHI at det foretas en ny risikovurdering.

Når det gjelder nitraminer, er det stor kunnskapsmangel, men stoffene i denne gruppen er generelt antatt å være mindre kreftfremkallende enn nitrosaminene. Imidlertid viser studier at det nitraminet man vet mest om (N-nitrodimetylamin) er et svært kreftfremkallende stoff, dog ikke like potent som NDMA. FHI anbefaler derfor at man benytter risikoestimatet for NDMA også for nitraminene. Dette må anses som et konservativt risikoestimat som vil gi en god beskyttelse av befolkningen. Dersom nitraminer påvises i betydelige mengder i utslipp, vil det være et behov for mer kunnskap for at FHI skal kunne utføre en fullstendig risikovurdering.

Ved utslipp fra fangstanlegg for CO2, anbefaler FHI derfor at risikoestimatet for NDMA bør benyttes for den samlede konsentrasjonen av både nitrosaminer og nitraminer i luft og vann.