Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

En halv million nordmenn plages av støy

Publisert Oppdatert


Rundt en halv million nordmenn er mye eller sterkt plaget av støy utenfor boligen sin. Folkehelseinstituttet oppfordrer i en ny rapport kommunene til å tenke støy tidlig i alle planprosesser, og ta retningslinjene aktivt i bruk, slik at nye støykonflikter kan unngås.


Har du funnet en feil?

Rapporten har tittelen «Anbefalte faglige normer for inneklima» og har som formål å veilede helsemyndigheter, den lokale helsetjenesten og publikum i helsefaglige vurderinger av inneklima. For støy har man valgt å vise til eksisterende nasjonale retningslinjer og regelverk.

Det er lettere å forebygge enn å avbøte godt der støykonflikt allerede er et faktum. Retningslinjer for nye anlegg er strengere enn for eksisterende, sier forsker Norun Hjertager Krog ved Folkehelseinstituttet.

Hun forteller at grunnen til at så mange er plaget av støy har med historikk og med eksisterende struktur på byer og tettsteder å gjøre. Regelverket på støy var veldig mangelfullt helt frem til på 2000-tallet. Nå er situasjonen en annen. Norge har fått et relativt omfattende nasjonalt regelverk som gjelder støy, selv om det ifølge Folkehelseinstituttet fortsatt finnes mangler.

Ikke bindende regelverk

– Et problem er at mye ikke er juridisk bindende. Kommunene har imidlertid mulighet til å gjøre støykrav bindende gjennom vedtak, understreker Norun Hjertager Krog.

De viktigste reglene finner man i forurensningsforskriften, Norsk Standard om lydforhold i bygninger, og retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Folkehelseloven er også relevant. Kommunene har et spesielt ansvar for tilsyn i forhold til støy som kan ha betydning for helsen. I tillegg er det utarbeidet flere veiledere for spesielle støykilder og situasjoner. Miljødirektoratet har dessuten laget en veiviser som samler regelverk og veiledninger på nett. I støyregelverket er det gitt ulike anbefalinger for støy på dag og natt.

– Det er forventet at støy ikke vil være et alvorlig problem for hoveddelen av befolkningen under de gitte grenseverdiene, selv om enkelte også kan være plaget ved lavere støynivåer, sier Norun Hjertager Krog.

På landsbasis er om lag 1,6 millioner mennesker utsatt for støy ved boligen over anbefalte grenseverdier på 55 desibel.

Uønsket lyd

Støy er uønsket lyd som virker negativt på helsen, skaper mistrivsel, fører til atferdsendringer, forstyrrer tale og som oppleves som en plage, i motsetning til vellyd som er hørselsinntrykk som oppleves som hyggelige og behagelige.

Det er store individuelle forskjeller i lydopplevelse. Lyd kan dessuten oppleves annerledes fra situasjon til situasjon. For eksempel vil den samme musikken som nytes på dagtid kunne bli plagsom dersom den høres fra naboleiligheten om natten.

Hørselsskader

Den eneste dokumenterte direkte helseskaden på grunn av støy er hørselsskade. Overbelastning av hørselen kan føre til permanent hørselstap. Fare oppstår ved spesielt høye støybelastninger med:

  • mellom 80 og 85 desibel gjennom en arbeidsdag
  • eller med kortvarige lydimpulser over 110115 desibel.

Enkelte mennesker kan skades ved lavere nivåer.

Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial adferd. Andre helseskader med støy som medvirkende årsak er mer indirekte og ikke så åpenbare. Støy samvirker med en rekke andre årsaker til dårligere helse. Støy kan bidra til stressrelaterte sykdommer. Det er påvist sammenhenger mellom langtidseksponering for støy og en noe forhøyet risiko for hjerte-karsykdom og forhøyet blodtrykk.

Forstyrrer søvnen

Støy har også direkte og indirekte sosiale konsekvenser. Alle former for kommunikasjon og samvær mellom mennesker kan forstyrres. Best dokumentert er støyplage og virkninger på søvn. Støyfølsomme personer, eldre, personer med høyt stress- eller angstnivå og personer med uregelmessige sovetider forstyrres lettere av støy under søvn.


Effekter av støy på kognitiv yteevne hos barn er vist gjennom flere studier ifølge Folkehelseinstituttet. Mest konsistente er resultatene som gjelder sammenhengen mellom flystøy og reduserte leseferdigheter, men det er også funnet at flystøy kan virke negativt inn på ulike former for hukommelse, spesielt gjenkjenningshukommelse.

Veitrafikk verst

Støyproblemet øker med økende botetthet. Omfanget av støyproblemene er derfor størst i urbane områder. Den langt viktigste kilden til støyplage er veitrafikk, som står for nærmere 80 prosent av den totale støyplagen. Andre kilder er industri, bygg- og anlegg og annen næring, skytebaner og motorsport, naboaktiviteter, konsertarrangementer og tekniske installasjoner i eller utenfor bygninger, ved siden av øvrige transportkilder.

På landsbygda kan korntørkere være et problem. Nye støykilder som er kommet til de senere årene er ballbinger og vindturbiner.