Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Miljøskadelige kjemikalier

Bedre testmetoder - færre forsøksdyr

Alle kjemikalier må nå testes for sin evne til å skade arvestoffet DNA. Det gjelder både nye og "gamle" stoffer. Forskere ved Folkehelseinstituttet har videreutviklet den såkalte KOMET-metoden for å teste kjemikalier i stor skala. Det innebærer rask og effektiv testing, samt at behovet for forsøksdyr reduseres vesentlig. 

Illustrasjonsfoto. Colourbox.no
Kjemikalier. Foto: Colourbox
Om lag 100 000 kjemiske stoffer finnes på markedet i dag, og ca 3 000 nye kommer til hvert eneste år.

I følge nye regler fra EU (REACH-direktivet) skal både ”gamle” og nye stoffer testes for genotoksisitet - for deres evne til å skade arvestoffet DNA. Stoffer som er genotoksiske, kan føre til kreft når eksponeringen er betydelig. De kan også gi skader på kjønnsceller, noe som kan få betydning for neste generasjon.

Samtidig med nye krav til testing av kjemikalier er det både i Norge og EU et sterkt ønske å redusere antall dyr brukt i dyreforsøk.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har deltatt i et EU-prosjekt (COMICS) der målet har vært å utvikle metoder for mest mulig effektiv og nøyaktig testing for genotoksistet. Som en del av dette arbeidet har de norske forskerne videreutviklet den såkalte KOMET-metoden til bruk for testing i stor skala.

800 prøver samtidig

- Vi kan kjøre opptil 800 prøver samtidig. Det er en stor forbedring. Opprinnelig kunne metoden benyttes til å undersøke 12-20 prøver i ett eksperiment, sier forsker Kristine Bjerve Gutzkow ved Divisjon for miljømedisin.

Gutzkow og Gunnar Brunborg ved Folkehelseinstituttet, sammen med professor Andrew Collins ved Universitetet i Oslo, har dermed utviklet et system som både er effektivt, har lave kostnader og som kan spare bruken av forsøksdyr.

Internasjonalt har det vært stor interesse for metoden som skal presenteres og diskuteres ved to konferanser om miljø og helse som arrangeres i Oslo fra mandag til fredag denne uka. Arrangører er Folkehelseinstituttet og UiO.

- Behovet for sensitive og pålitelige metoder som samtidig har høy kapasitet er stort. Både industrien som utvikler og produserer kjemikaliene, testlaboratoriene og myndighetene som skal kontrollere ønsker slike forbedrede metoder velkommen, sier Gutzkow. 

Hun tror at interessen for metoden vil øke ytterligere etter hvert som den nye og sterkere lovgivningen i EU kommer skikkelig i gang.

Tester celler i gel

Metoden går ut at testceller støpes inn i en gel. Cellene behandles slik at proteiner fjernes, og DNA blir tilgjengelig for analyse. Gelene med DNA legges så i ulike kjemikalier, til slutt settes det på svak spenning og det fører til at DNA vil vandre som ei runde "kule" i gelen.

Dersom det er brudd og skader i DNA, vil "DNA-kula" få en hale etter seg i gelen – og da ligner de på kometer på stjernehimmelen. Derav navnet KOMET-metoden.  Når gelen etterpå fikseres, tørkes og studeres i mikroskop, kan man se om DNA har kuleform eller kometform. Mikroskop-analysen er på vei til å bli helautomatisk, noe som effektiviserer metoden enda mer.

Siden man kan studere cellene enkeltvis, kalles KOMET-metoden også for enkeltcelle gel-elektroforese.

I den tradisjonelle KOMET-metoden som ble funnet opp av to svenske forskere for 25 år siden, støper man celler inn i store geler lagvis, på et lite objektivglass. Bidraget til forskerne ved Folkehelseinstituttet består i tilpasninger, først og fremst ved at man støper 96 mikrogeler på èn polyesterfilm. I tillegg er operasjonene forenklet, og metoden er samlet sett blitt raskere og mer robust.

Til helseovervåking

- Kan metoden brukes til noe annet enn å teste nye kjemikalier?

- Den kan også brukes i helseovervåking og i ulike forskningsprosjekter. For eksempel kan man undersøke blodprøver fra befolkningsgrupper eller enkeltpersoner, for å se om de har økt nivå av DNA-skader. Slike undersøkelser kan være aktuelle i forbindelse med ulykker, langvarig påvirkning fra mulige miljøskadelige stoffer eller for å studere effekten av livsstil. Siden metoden har så stor kapasitet, er det mulig å undersøke et stort antall personer på kort tid. Vi kan også tilsette spesifikke enzymer slik at man kan skille mellom forskjellige typer DNA-skader, sier Gutzkow.

Både ferskt og fryst materiale kan brukes, for eksempel blodprøver, hvite blodlegemer, sæd eller prøver fra organer man ønsker å undersøke. Vev og celler fra både dyr, insekter og mennesker kan undersøkes. Blant annet er metoden testet ut på undersøkelse av fiskeblod, og det fungerte utmerket. Andre anvendelser er in vitro-fertiliserte egg fra mus, meitemark, sjøstjerner og spretthaler.

Kompetansesenter

Avdeling for kjemikalietoksikologi ved Folkehelseinstituttet har tatt mål av seg til å bli et kompetansesenter for måling av DNA-skader i celler og vev. Det innebærer å være i forskningsfronten internasjonalt og å bistå med råd og hjelp til andre laboratorier i inn- og utland. 

Mer informasjon