Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Astma og allergi på grunn av propylenglykol og glykoletere i innemiljø?

En svensk studie finner at barn som bor i hus med økte nivåer av stoffene propylenglykol og glykoletere, har høyere risiko for astma, rhinitt og eksem. Propylenglykol og glykoletere brukes i mange produkter som mat, kosmetikk, vannbasert maling og rengjøringsmidler. Stoffene er tidligere regnet som trygge. Folkehelseinstituttet mener at den nye studien ikke er tilstrekkelig til å rokke ved dette, men mener samtidig det er viktig å gjøre videre studier for å bekrefte eller avkrefte sammenhengen.

seks pensler.jpg

- Helsehensynet er særdeles viktig, men det er også viktig at samfunnet ikke kaster vrak på nyttige stoffer på feilaktig grunnlag, sier avdelingsdirektør Martinus Løvik, Divisjon for miljømedisin ved Folkehelseinstituttet.

Ny studie

I studien fra Sverige (Choi H. et al. PLoS ONE 2010), ble det funnet en mulig sammenheng mellom økte nivåer av de kjemiske stoffene propylenglykol og glykoletere i barnas soveromsluft og økt risiko for forskjellige allergirelaterte sykdommer som astma, rhinitt og eksem.

Barna som bodde i boliger med de høyeste nivåene av propylenglykol og glykoletere, hadde 2,3 ganger høyere risiko for å ha minst to av sykdommene nevnt ovenfor enn barn i boliger med de laveste stoffnivåene.

Den svenske undersøkelsen omfattet 198 barn med astmaliknende symptomer, rhinitt og/eller eksem, samt 202 friske barn. Alle barn var i alderen 2–8 år. Målingene av stoffer i luften i barnas soverom ble gjort omtrent samtidig med den medisinske undersøkelsen av barna.

Forfatterne argumenterer med at eksponeringen for de aktuelle stoffene også må ha skjedd på et tidligere tidspunkt.

Tverrsnittstudier ikke egnet til å påvise årsakssammenhenger

I studier der man måler eksponering og helseutfall på samme tid, såkalt tverrsnittsdesign, kan man imidlertid ikke med sikkerhet vite om eksponeringen eller sykdommen kom først. En tverrsnittstudie er derfor i prinsippet ikke egnet til å påvise en årsakssammenheng.

En studie der man måler eksponeringen ved starten og deretter observerer hva som skjer med hensyn til sykdomsutvikling over en lengre tidsperiode (en såkalt prospektiv kohortstudie), vil kunne gi mye sikrere holdepunkter for om det virkelig foreligger en årsakssammenheng mellom sykdommene og stoffene man har vært utsatt for.

Forfatterne av artikkelen konkluderer selv med at deres resultater bør bekreftes i en slik prospektiv kohortstudie.

Om stoffene propylenglykol og glykoletere

Propylenglykol og glykoletere er ikke nye og ukjente stoffer. Det finnes betydelige mengder data som viser til at eksponering for propylenglykol generelt er forbundet med meget lav risiko for helseskade.

Når det gjelder glykoletere, er de fleste stoffene i denne gruppen funnet generelt trygge å bruke i produkter ment for både forbrukere og i industrien. Et lite antall glykoletere er klassifisert som toksiske, men bruken av disse stoffene er regulert.

Se også: Fakta om propylenglykol og glykoletere i innemiljøet og om eventuell sammenheng med allergi og astma  

Folkehelseinstituttets vurdering

Vår vurdering er at resultatene som rapporteres av Choi og medarbeidere, gir et varsel om at eksponering for propylenglykol og glykoletere kanskje kan medføre økt risiko for astma og allergiske sykdommer, særlig hos barn. En årsakssammenheng er imidlertid ennå ikke dokumentert.

Hvorvidt tiltak skal iverksettes, vil avhenge av hvor stor økningen i risiko synes å være og hvor sannsynlig årsakssammenhengen er. En slik vurdering gjøres dels ut fra foreliggende dokumentasjon og ut fra kjente mekanismer og erfaring med sammenlignbare stoffer, og om stoffene enkelt kan sløyfes eller erstattes med alternative stoffer som dokumentert er tryggere.

Saklig informasjon om de mulige problemene med propylenglykol og glykoletere er viktig, slik at både forbruksvareprodusenter og publikum kan vurdere om de vil fortsette å bruke propylenglykol og glykoletere. Samtidig er det viktig med videre studier av disse stoffene, for enten å ’frikjenne dem’ eller ’finne dem skyldige’.

Kilde

Hyunok Choi, Norbert Schmidbauer, Jan Sundell, Mikael Hasselgren, John Spengler, Carl-Gustaf Bornehag. Common Household Chemicals and the Allergy Risks in Pre-School Age Children