Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Akrylamid i mat kan gi DNA-skadar

Akrylamid er vist å føre til kreft og redusert fruktbarheit i dyreforsøk. Kjemikaliet blir nytta i industrien og har ført til effektar i nervesystemet til arbeidarar, for eksempel blant dei som deltok i bygging av Romeriks-tunnelen. Akrylamid blir også danna i matvarer som inneheld mykje stivelse (for eksempel korn og poteter) når dei blir varmebehandla ved temperaturar over 120 ºC. Dei fleste nordmenn får dermed stoffet i seg dagleg, i låge konsentrasjonar gjennom heile livet.

Siri Helland Hansen.
Siri Helland Hansen.

Stipendiat Siri Helland Hansen og medarbeidarar ved Folkehelseinstituttet har funne at stoffet akrylamid kan gi visse typar DNA-skadar i cellene i kroppen. I si avhandling ”DNA damage induced by acrylamide and glycidamide in somatic and testicular cells” har Helland Hansen bekrefta at det er glysidamid – kroppen sine nedbrytingsprodukt av akrylamid – som er årsak til DNA-skadane.

Siri Helland Hansen har brukt mus og menneskeceller i sine eksperiment. Glysidamid viser seg å gi nesten like mykje DNA-skadar i testikkelceller som i andre organ. Ho fann også at kvite blodceller hos menneske får noko meir DNA-skadar enn tilsvarande celler frå mus, når dei blir utsette for glysidamid i laboratoriet.

Studia viser at glysidamid bind seg til DNA-basane guanin og adenin i både kroppsceller og mannlege kjønnsceller. Betydninga av denne typen DNA-skadar er enno ikkje avklart, men studia antydar at skadane ikkje blir fjerna raskt ved hjelp av cellene sine spesielle mekanismar for å reparere DNA.

Celler med ureparerte DNA-skadar kan via fleire mekanismar vere årsak til kreft eller redusert mannleg fruktbarheit. Akrylamid er dermed ein av fleire miljø- og livsstilsfaktorar som kan ha betydning for helsa vår.

Ho har arbeidd med den såkalla komet-metoden for å påvise at skadar blir danna i DNA, og ho har tilpassa metoden for å avdekkje kva for struktur DNA-skadane har. Samla sett gjer dette at metoden både blir meir spesifikk og får auka følsemd for å avsløre endringar som glysidamid kan føre til i DNA-basane.

Forskingsprosjektet har vore finansiert av Norges forskningsråd og EU-prosjektet ”HEATOX”.