Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Kan genmodifisert mat gi nye, ukjente allergier?

Nye typer mat som enten ikke har vært brukt før i Europa eller som er framstilt ved nye prosesser, blir etter regelverket kontrollert nøye for å sikre at de ikke kan gi allergi. I det siste har genmodifiserte matvarer (GMO) vært i søkelyset. - Nye, hittil ukjente allergener, kan oppstå når nye gener tilføres en plante, men det er lite trolig, mener forsker fra Folkehelseinstituttet.

mais
Colourbox.com

Ulike genmodifiserte sorter av soya og mais, utgjør nå en stor del av produksjonen i verdensmålestokk. Selv om forholdsvis lite ennå produseres i Europa og ikke noe i Norge, er temaet viktig internasjonalt, og norske forskere deltar i diskusjonene om matsikkerhet også på dette området.

Ingen grunn til panikk

Temaet var toppaktuelt på et nylig avholdt møte i OECD i Paris, der avdelingsdirektør, professor Martinus Løvik ved Folkehelseinstituttet, holdt foredrag om mulighetene for å avsløre om planter blir allergifremkallende ved genmanipulering.

- Vi har ingen sikre metoder for å avsløre nye allergier annet enn ved erfaring ved bruk av den nye maten. Det er ingen kjennetegn ved et molekyl som kan fortelle oss om det kan gi allergi, annet enn om det ligner på et allergen vi kjenner fra før, fastslår Løvik.

- På den annen side kan man si at muligheten for nye allergener i gen-transplanterte planter er liten – man har jo i mange tiår frambrakt nye sorter av planter ved såkalt naturlig foredling av planter for å oppnå ønskede egenskaper, sier han.

I tillegg har nye variasjoner av planter blitt laget ved å fremkalle tilfeldige forandringer (mutasjoner) i arvematerialet (genene) ved hjelp av kjemikalier og/eller ved radioaktiv stråling på en ganske ukontrollert måte, uten at nye allergener er oppstått.

- Gentransplantasjon med molekylærbiologisk teknikk skjer i langt mer kontrollerte former enn tidligere anvendte metoder med å framkalle tilfeldige mutasjoner med bestråling eller kjemisk påvirkning, mener Løvik.

Ulike metoder

For å avsløre om planter får allergifremkallende egenskaper ved genmanipulering, brukes i dag ulike metoder. Dyreforsøk kan gi en pekepinn, men ingen modeller for allergi i forsøksdyr er standardisert og godkjente i forhold til å vurdere risikoen for allergi hos mennesker.

Derimot er det enklere å oppdage om allergiframkallende molekyler er overført med de transplanterte genene og/eller om allergiframkallende molekyler som planta hadde før har økt i antallmengde.

Bør man bruke serum fra allergiske mennesker i denne forskningen?

For å finne ut dette må man sammenligne molekylene i den transplanterte planta med kjente allergener, og det kan gjøres på ulike måter - ingen av dem helt sikre og noen reiser etiske spørsmål.

I gjeldende retningslinjer anbefales det å teste materiale fra den gen-transplanterte planten med serum fra mennesker som er allergiske.

- Denne metoden bør unngås av flere grunner, annet enn til helt spesiell bruk. Særlig oppstår problemer fordi det er vanskelig å få tak i tilstrekkelig mengder sera, fordi alle allergikere er ulike og etiske problemer oppstår lett blant annet fordi mange allergikere er barn, mener Løvik.

- Slike sera er verdifulle fordi bare de til sjuende og sist kan fortelle om en liten bit av et molekyl kan gi allergi, men sera fra mennesker må være et spesialmiddel som bare brukes til å kvalitetssikre andre metoder, sier han,

Nye metoder som kan redusere bruken av serum til nesten ingenting, er imidlertid det vi bør satse på, mener Løvik.

Noen av disse har vist seg svært lovende. Dette er metoder der molekylstrukturen kan analyseres og mengdene bestemmes uten bruk at antistoffer i det hele tatt. Disse metodene kan gjør det mulig å få felles standard mellom laboratorier nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder blant annet analyser in silico (dataanalyser) der strukturen til molekylene i gen-transplanterte planter sammenlignes med kjente allergener. Såkalte massespektrometiske metoder basert på ’partikkelfysikk’, der molekylene ’knuses’ og fragmentene analyseres med hensyn til masse og ladning i avanserte instrumenter, tas også mer og mer i bruk .

- Som konklusjon vil jeg si at bruk av sera fra allergiske mennesker bør begrenses til kvalitetssikring av andre metoder. Sera fra allergikere bør være «platina-metermålet» som bare brukes til å kontrollere andre metoder og til å identifisere helt nye, hittil ukjente allergener – dersom de skulle dukke opp, fastslår Martinus Løvik.