Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Lav bruk av forebyggende legemidler mot benskjørhet

Forekomsten av brudd som skyldes benskjørhet (osteoporose) i Norge er blant de høyeste som noen gang er rapportert. En doktorgradsavhandling fra Folkehelseinstituttet har undersøkt hvor mange som bruker bruddforebyggende legemidler i Norge. Resultatene i avhandlingen til Helene M. Devold viser at mange av dem som potensielt kunne hatt nytte av bruddforebyggende legemidler ikke får det.

osteoporose_hofteben.
osteoporose_hofteben.
Bruk av legemidler mot osteoporose er lav i forhold til det antatte behovet for legemiddelbehandling. Antall nye brukere ser ut til å synke og det er store geografiske variasjoner i bruk av disse legemidlene.

- Forebygging av brudd som skyldes osteoporose er mulig gjennom blant annet legemiddelbehandling og kan potensielt spare samfunnet for unødvendige kostnader, og ikke minst den enkelte pasient for unødig smerte, lidelse og tap av livskvalitet, sier Helene Margrethe Devold, stipendiat ved Folkehelseinstituttet.

I sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt hvor mange som bruker legemidler mot osteoporose i Norge, hvordan brukerne etterlever behandlingen og hvilke faktorer som er viktige for å starte behandling med disse legemidlene.
Før denne doktorgraden ble utført, var det ikke kjent i hvilken utstrekning disse legemidlene ble brukt i Norge. Fra andre land vet vi at bruken av legemidler mot osteoporose er lav i forhold til det estimerte behovet for bruk.

Utslagsgivende faktorer for legemiddelbruk

Faktorer som alder, bruk av kortikosteroider og økende bruk av andre legemidler, økte sjansen for å starte behandling med legemidler mot osteoporose. Tidligere hoftebrudd var også en viktig faktor for oppstart av legemiddelbehandling mot osteoporose, men det store flertallet blant hoftebruddpasientene hadde ikke startet bruddforebyggende legemiddelbehandling 1-2 år etter at bruddet oppstod. Det er ingen sosioøkonomiske forskjeller blant de som starter og ikke starter opp denne typen legemiddelbehandling. Det vil si at det ikke er flere med et høyt utdanningsnivå eller høy inntekt som bruker disse legemidlene enn de med lavere utdanningsnivå eller lavere inntekt.

Høy etterlevelse av behandling

Studien viser at etterlevelsen av legemiddelbehandlingen blant de som brukte legemidler mot osteoporose er høy i Norge sammenlignet med andre land. 45 prosent etterlevde behandlingen tilstrekkelig etter en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 4,2 år. Viktige faktorer for å etterleve behandling var økende alder og høy inntekt for kvinner, og hos menn økte sjansen for å etterleve behandlingen hos de med et middels utdanningsnivå sammenlignet med de med et lavt utdanningsnivå. Å være tidligere gift reduserte sjansene for å etterleve behandlingen hos både kvinner og menn.

Metode

I studiene som inngår i avhandlingen finnes ikke data på benmineraltetthet, ei heller informasjon om fysisk aktivitet, andre osteoporotiske brudd enn hoftebrudd, røyking eller kroppsmasseindeks, som alle er viktige faktorer når man skal studere osteoporose.

Studiene har vært mulig å undersøke gjennom bruk av nasjonale helseregistre som Reseptregisteret og NOREPOS (Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies) sin hoftebrudd-database, Folke- og boligtelllingen 2001 og Folkeregisteret.

Ved bruk av Reseptregisteret som kilde til legemiddelbruk, antas det at utlevert legemiddel er det samme som inntatt legemiddel, selv om dette ikke nødvendigvis er tilfellet.

Referanse

Devold, H, Duong M, Tverdal Aa, Furu K, Meyer HE, Falch J, Søgaard AJ Prescription of anti-osteoporosis drugs during 2004-2007 – a nationwide register study in Norway. European Journal of Clinical Pharmacology. 66(3):299-306, 2010.

Devold HM, Furu K, Skurtveit S, Tverdal A, Falch JA, Søgaard AJ. Influence of socioeconomic factors on the persistence of alendronate treatment in incident users in Norway. Pharmacoepidemiology & Drug Safety. 21(3):297-304, 2012.