Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Bruk av blodtrykksmidler er femdoblet på 30 år

Bruk av blodtrykksmidler i Norge er nesten femdoblet på 30 år, viser to studier fra Folkehelseinstituttet. I all hovedsak brukes midlene til behandling av høyt blodtrykk.

- Sannsynligvis skyldes den økte bruken av blodtrykksmidler en kombinasjon av bedre diagnostikk av høyt blodtrykk, lavere grenser for oppstart av behandling og mer intensiv behandling, sier Hege Salvesen Blix, seniorrådgiver på Folkehelseinstituttet.

Studien til Blix [Et al.], som omfatter historisk undersøkelse av trender, omfatter all bruk av legemidler for høyt blodtrykk i Norge fra 1970-tallet og til i dag.

For å forstå mer av hvordan blodtrykksmidler brukes i dag, har forskerne i studien til Selmer [Et al.] hentet ut alle nye brukere av blodtrykksmidler fra Reseptregisteret i 2005 og fulgt dem over tid. De har også sett på nye brukere i 2009.

Bedre behandlingstilbud

- Det er viktig å følge legemiddelbruken i samfunnet. På den måten kan en ta tak i trender før de utvikler seg i uheldig retning. Tidligere norske studier har vist underbehandling av pasienter med høyt blodtrykk. Økningen i bruk av blodtrykksmidler kan bety at befolkningen nå behandles bedre, sier Salvesen Blix.

Hun understreker at god etterlevelse av blodtrykksbehandling er viktig for å redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Resultater fra studien til Selmer [Et al.] viser at etterlevelsen av blodtrykksbehandling var langt bedre i denne studien enn det som er rapportert i flere internasjonale studier. Studien viser at i alt 78 500 personer startet med blodtrykksmidler i 2005. Av de som startet med tiazider eller AII-antagonister, de to vanligste medikamentene som brukes til behandling av høyt blodtrykk, var det om lag 80 prosent som fortsatt brukte blodtrykksmidler etter ett år, mens rundt 67 prosent fortsatt fikk behandling etter fire år. De fleste som avslutter blodtrykksbehandlingen slutter i løpet av det første året. Type medikament ved oppstart av behandling hadde lite å si for andel som avsluttet all blodtrykksbehandling.

- Det at det er liten forskjell i etterlevelse, enten man starter med det ene eller andre blodtrykksmidlet, kan være en indikasjon på et velfungerende helsevesen. Resultater fra studiene viser også at valg av medikament har lite å si for antall som avslutter behandlingen. Det er nyttig informasjon for legemiddelforskrivere, mener Salvesen Blix.

Trendutvikling på valg av medikamenttyper

Valg av medikament har endret seg med årene fordi nye midler har kommet på markedet. Tiazidene har vært brukt i hele undersøkelsesperioden, om enn i ulik grad. I dag er det AII-antagonister som brukes mest, fulgt av tiazider og kalsiumantagonister.

Den utstrakte bruken av AII-antagonister i Norge de senere årene er noe overraskende siden ACE-hemmere synes å være mer brukt internasjonalt. Dessuten var AII-antagonister dyrere enn ACE-hemmere i observasjonsperioden. Bruken av tiazider som førstevalg var også relativt høy sett i lys av at nyere medikamentgrupper har kommet på markedet, men til dette er å bemerke at refusjonsreglene ved ukomplisert høyt blodtrykk, som gjaldt i observasjonsperioden, hadde som forutsetning at tiazider skulle prøves først.

Resultater fra studiene viser at kvinner oftere startet med tiazider enn menn, og menn startet oftere med AII-antagonister enn kvinner. Av de som startet med bare ett blodtrykksmiddel, og fortsatt brukte blodtrykksmidler etter fire år, var det rundt 45 prosent som bare brukte ett middel, rundt 40 prosent som brukte to midler og om lag 15 prosent som brukte tre eller flere midler.

Mangelfull registrering av medikamentbruk hos eldre

I Norge har vi to landsdekkende legemiddelregistre; ett som har historisk oversikt over alt salg av legemidler i Norge (Grossistbasert legemiddelstatistikk) helt tilbake til 1970-tallet og ett register som gir opplysninger om medisiner på resepter (Reseptregisteret), som inneholder data fra og med 2004.

- Med Reseptregisteret har vi kommet litt nærmere brukeren ved at vi vet hvem som henter ut medisinen fra apoteket og hvorfor de har fått forskrevet en reseptbelagt medisin, men Reseptregisteret inneholder ikke opplysninger om legemidler utlevert på sykehus, sykehjem eller andre institusjoner. Dette er en begrensning ved bruk av data fra Reseptregisteret og kan medføre at man beregner for lav medikamentbruk, spesielt blant eldre, sier Salvesen Blix

En annen begrensning ved dataene i Reseptregisteret at det ikke finnes opplysninger om pasienten faktisk har inntatt det utleverte medikamentet. I Reseptregisteret har en tilgang til diagnosekode, men ikke mulighet til å måle klinisk effekt, og man kan derfor ikke avgjøre om blodtrykksmålene blir nådd.

Referanser

Blix HS, Landmark K, Selmer R, Reikvam A. Forskrivning av antihypertensive legemidler 1975-2010. Tidsskr Nor Laegeforen. 2012 May 29;132(10):1224-8

Selmer R, Blix HS, Landmark K, Reikvam A. Choice of initial antihypertensive drugs and persistence of drug use – a four year follow-up of 78453 incident users. Eur J Clin Pharmacol. 2012 Oct;68(10):1435-42.