Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Astma og bruk av medisiner blant barn og unge voksne

Publisert Oppdatert


En doktorgrad fra Folkehelseinstituttet ser på bruk av astmamedisiner blant barn og unge voksne. Astma er en av de vanligste kroniske sykdommer blant barn, og det er gjort få studier av medisinbruk for astma i Norge.


Har du funnet en feil?

oeka_0545_pp.
oeka_0545_pp.

Tidligere studier har hovedsakelig vært utført i avgrensede geografiske områder og på noen få aldersgrupper. I  doktorgraden til Øystein Karlstad ved Folkehelseinstituttet er fokuset på barn og unge voksne til og med 29 års alder.

Målet var å se på: 

  • Bruk av astmamedisiner
  • Bruk av astmamedisiner som et mål på astma 
  • Tilleggssykdommer og medisinbruk blant astmatikere

Fire studier ligger til grunn for avhandlingen.

Resultater fra avhandlingen

Bruk av astmamedisiner

En av delstudiene i avhandlingen viser at samlet sett mottok 5,5 prosent av befolkningen i alderen 2–29 år astmamedisin i 2005–2007. Forekomsten av medisinbruk for astma blant alle personer under 30 år i Norge var høyest blant små barn og lavest blant unge voksne.

En relativt høy andel hentet resepter sjeldnere enn en gang i året. Det var store forskjeller i type astmamedisin som ble hentet blant ulike aldersgrupper, men ikke mellom kjønn.

Referanse: Karlstad Ø, Nafstad P, Tverdal A, Skurtveit S, Furu K. Prevalence, incidence and persistence of anti-asthma medication use in 2- to 29-year-olds: a nationwide prescription
study. European Journal of Clinical Pharmacology 2010;66:399-406. doi:10.1007/s00228-009-0749-x

Astma blant barn og respter

En annen studie viste en god overensstemmelse mellom at mor rapporterte astma hos sitt barn og at barnet hadde fått resepter på astmamedisin. Blant barn hvor mor ikke hadde rapportert astma var det få som hadde fått astmamedisiner på resept.

Studien er basert på 7 år gamle barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, Folkehelseinstituttet.

Referanse: Furu K, Karlstad Ø, Skurtveit S, Håberg SE, Nafstad P, London SJ, Nystad W. High validity of mother-reported use of antiasthmatics among children: a comparison with a population-based prescription database. Journal of Clinical Epidemiology 2011;64:878-84. doi:10.1016/j.jclinepi.2010.10.014

Astma og andre sykdommer

Fra tidligere er det kjent at voksne med astma har høyere forekomst av flere andre sykdommer, men dette er relativt lite studert i den unge befolkningen.

En av studiene i avhandlingen viste at barn og unge som har fått astmamedisiner oftere mottok behandling for åtte andre kroniske sykdommer, sammenlignet med resten av den unge befolkningen i Norge. Det er verdt å merke seg at de fleste bare mottok behandling for en tilleggssykdom i tillegg til astma.

Studien så på kroniske sykdommer som tidligere er sett i sammenheng med astma i denne aldersgruppen, som for eksempel allergi. Sammenhengen ble ikke funnet for diabetesbehandling og astma.

- En mulig forklaring på sammenhengen mellom å motta behandling for astma og behandling for andre sykdommer er at de som besøker lege for behandling av en sykdom, lettere får andre helseplager oppdaget og behandlet, forklarer Øystein Karlstad.

- Pasienter som ofte har kontakt med lege kan også være mer observante på helseplager og ha en lavere terskel for å søke behandling.

Referanse: Karlstad, Ø., Nafstad, P., Tverdal, A., Skurtveit, S. and Furu, K. (2011), Comorbidities in an asthma population 8–29 years old: a study from the Norwegian Prescription Database. Pharmacoepidemiology and Drug Safety. Article first published online: 23 SEP 2011. doi:10.1002/pds.2233

Astmamedisin og sovemedisin

En annen studie viste at de som hadde fått astmamedisiner mottok flere resepter på sovemedisin i løpet av en 5-års studieperiode. Her var utvalget unge voksne mellom 17 og 27 år.

Referanse: Karlstad, Ø, Tverdal, A, Skurtveit, S, Nafstad, P, Furu, K. A prospective study of asthma and subsequent use of hypnotics in young adults. Pharmacoepidemiology and Drug Safety 2011;20:370-7. doi:10.1002/pds.2101

Basert på registre og studier

Avhandlingens fire studier er basert på kobling av data fra tre landsdekkende registre, samt to spørreundersøkelser: 

  • Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet 
  • Den norske mor og barn-undersøkelsen, Folkehelseinstituttet 
  • Ungdomsundersøkelsene i fem fylker, Folkehelseinstituttet 
  • Folke- og boligtellingen 
  • Folkeregisteret