Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Ny rapport

Varierende nøyaktighet av tester for å påvise kjeveleddsdysfunksjon

Undersøkelse med MR og ultralyd for å påvise lidelser i kjeveledd er metoder som kan ha et akseptabelt nivå av nøyaktighet. Det viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Kunnskapssenteret oppsummert forskning om diagnostisk nøyaktighet av ulike tester for å påvise kjeveleddsdysfunksjon, også kalt temporomandibulær dysfunksjon (TMD).

 

Varierende grad av nøyaktighet

Oppsummeringen viser at undersøkelse med MR ser ut til å ha en akseptabel grad av nøyaktighet for å påvise eller utelukke forskyvninger eller deformiteter av bruskskiver i kjeveleddet, og endringer i kjeveleddets beinvev, sammenliknet med frysesnitt (post mortem) eller biopsier.

Ultralyd ser ut til å ha akseptabel nøyaktighet for å påvise, men ikke utelukke, forskyvning av bruskskiver i kjeveleddet, sammenliknet med MR-undersøkelse.

Kliniske tester for undersøkelse av kjeveleddslyder, smerte og kjeveleddsbevegelser, ser ikke ut til å ha tilfredsstillende grad av nøyaktighet for å påvise eller utelukke TMD-tilstander, sammenliknet med MR-undersøkelse.

Elektromyografi er en metode som ikke har tilstrekkelig grad av nøyaktighet for å påvise eller utelukke muskelsmerter i kjeveleddet (myofascial TMD) sammenliknet med kliniske tester.

Metodiske svakheter

Resultatene av denne systematiske oversikten må tolkes med forsiktighet.

- Primærstudiene som er inkludert i de systematiske oversiktene som vi har oppsummert, kan ha metodiske svakheter. I tillegg er det stor variasjon i resultatene, og feilmarginene i nøyaktighetsmålene er gjennomgående brede eller ikke oppgitt, presiserer Vegard Strøm, prosjektleder og forsker ved Kunnskapssenteret.

I mangel av en metodisk gullstandard for diagnostisering av TMD-tilstander gir funnene i denne oversikten ikke grunnlag for å avgjøre hvilke tester som best påviser eller utelukker TMD. Derimot kan funnene si noe om og i hvor stor grad ulike diagnostiske tester fører til samme konklusjon.

Hva er kjeveleddsdysfunksjon?

Kjeveleddsdysfunksjon, eller temporomandibulær dysfunksjon (TMD), er en fellesbetegnelse på en gruppe tilstander i kjeveleddet, inkludert tyggemuskulaturen og de omkringliggende strukturene i kjeveleddet. Typiske symptomer på TMD, er muskel- og/eller kjeveleddssmerte, ømhet i tyggemuskulaturen og kjeveleddslyder. Som regel går symptomene over av seg selv etter en tid, men noen har langvarige smerter og plager, blant annet problemer med matinntak og taleevne. I slike tilfeller er det nødvendig med behandling. For personer som har symptomer og kliniske tegn på TMD er det viktig å få korrekt diagnose slik at de kan henvises videre i behandlingsapparatet.

Dette er en nyhet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.
  • Relaterte saker