Ny publikasjon
Hvordan stilles CFS/ME-diagnosen best?
Nyhet
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Det finnes ingen laboratorietest for å stille diagnose for kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Leger må derfor bruke andre typer diagnostiske kriterier for å identifisere denne gruppen pasienter.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenCanada-kriteriene og ICC
I Norge har det vært sterke synspunkter på hvilke diagnostiske kriteriesett som bør brukes for å identifisere pasienter med kronisk utmattelsessyndrom og hvilke som er ubrukelige. Det har vært hevdet at de såkalte Canada-kriteriene og et nytt internasjonalt diagnostisk kriteriesett (ICC), kan brukes til å skille pasienter med myalgisk encefalopati (ME) og nevroimmunologisk lidelse, fra pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).
Ingen vitenskapelige holdepunkter
- Vi fant ikke holdepunkter for at noen av de diagnostiske kriteriesettene som finnes klarer å skille ut pasienter med nevroimmunologisk årsak til utmattelse, sier forsker Kjetil G. Brurberg, Kunnskapssenteret, som har bidratt i en systematisk oversikt som publiseres i BMJ Open denne uken.
I arbeidet med oversikten har forfatterne gjennomgått all relevant forskning for å identifisere samtlige diagnostiske kriteriesett som har vært utviklet for CFS/ME, til sammen 20 ulike kriteriesett. De har også søkt etter studier som har sammenlignet egenskapene til de ulike kriteriesettene.
- Vi fant kun én studie der forskjellene mellom ulike kriteriesett ble sammenlignet på en vitenskapelig robust og forsvarlig måte, sier Brurberg.
Forskerne fant ingen studier som undersøkte om noen kriteriesett, i større grad enn andre, sikrer at ulike leger ender opp med samme diagnose når de undersøker samme pasient. De fant heller ikke studier som undersøkte hvordan de ulike kriteriesettene lar seg implementere i klinisk praksis.
Bortkastet å utvikle nye diagnostiske kriteriesett
- Oversikten illustrerer at det er utfordrende å forske på diagnostikk når vi mangler entydige referanserammer for hvilke pasienter som oppfyller kriteriene til en bestemt diagnose, sier Brurberg. Han mener det er lite hensiktsmessig å utvikle enda flere diagnostiske kriteriesett.
- For pasienter med CFS/ME er det viktigere at vi opparbeider mer kunnskap om effektive tiltak for forebygging og behandling, og om årsakene til sykdommen, mener Brurberg.
Det vil være nyttig å få mer kunnskap om hvordan de ulike diagnostiske kriteriene eller kriteriesettene som allerede finnes kan knyttes til effektene av ulike behandlingstiltak.
- Hvis en behandling har effekt på de som har fått CFS/ME-diagnose ved hjelp av kriteriesett X, men ikke på de som oppfyller kriteriesett Y, så vet vi at det er forskjell på de to måtene å diagnostisere på.Våre funn gir imidlertid grunn til bekymring når det gjelder det vitenskapelige grunnlaget for Canada-kriteriene og ICC-kriteriene som diagnostisk standard i Norge, avslutter Brurberg.