Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Cochrane-oversikt

Bruk av ufaglært helsepersonell – hva vet vi?

God personlig kjemi med dem man skal hjelpe, er en avgjørende faktor for at bruk av ufaglært helsepersonell skal fungere godt. Det viser en oppsummering fra Cochrane-samarbeidet.

I mange land er det mangel på helsepersonell. Bruk av såkalt ufaglært helsepersonell kan bøte på dette men skeptikere mener det blir å tilby annenrangs helsetjenester.  Men hva vet vi egentlig om bruk av ufaglært helsepersonell?

Cochrane-samarbeidet, som er kjent for å oppsummere effekt av tiltak på bestemte utfall gjennom såkalt kvantitativ forskning, har nå for første gang publisert en systematisk oversikt av kvalitative studier på temaet ufaglært helsepersonell.

Oversikten er omtalt i egen Cochrane-leder og i The Guardian, se bokser til høyre.

– Vi forsøkte å finne suksesskriterier for bruk av ufaglært helsepersonell ved å se på erfaringene til de ufaglærte, til familiene de skulle hjelpe og til faglært helsepersonell som jobbet sammen med de ufaglærte, forteller seniorforsker Claire Glenton ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hun har ledet arbeidet i samarbeid med forskere fra Norge, Sør-Afrika, Storbritannia og Iran.

Personlig kjemi, insentiver og integrering

– Vi fant at en avgjørende faktor for om bruk av ufaglært helsepersonell fungerte godt eller ikke, var forholdet mellom dem og familiene de hjalp, sier Glenton. 

Ofte kom de ufaglærte fra samme miljø eller samme bakgrunn som familiene, noe som kunne skape gode relasjoner. Men nærhet til miljøet kunne være problematisk når det gjaldt grensesetting og frykt for å bli tillagt skyld om noe gikk galt. Noen mødre var opptatt av sikkerheten rundt personlige opplysninger, men stort sett satte mødrene pris på de ufaglærte helsearbeiderne, og la stor vekt på betydningen av tillit, respekt og empati.

Hvordan de ufaglærte og annet helsepersonell fungerte sammen var en viktig faktor, men det kunne også være utfordrende.

– Andre faktorer som kom fram i studiene, var hva slags insentiver de ufaglærte fikk, hva slags type opplæring og tilsyn de fikk, og graden av integrering i resten av helsetjenesten, for eksempel om de hadde anledning til å henvise pasienter videre til faglærte helsearbeidere, fortsetter Glenton.

Forskerne så etter kvalitative forskningsstudier. Til sammen oppsummerte de resultatene fra mer enn 50 studier fra hele verden – både høy-, mellom- og lavinntektsland.

Brukt av WHO

En forskningsoppsummering fra 2010, også ledet av forskere ved Kunnskapssenteret, viste at bruk av ufaglært helsepersonell kan ha stor betydning for helsen til mødre og barn, ikke minst for andelen barn som blir ammet og vaksinert.

– Vår oversikt om kvalitative sider ved bruk av ufaglært helsepersonell sammen med denne oversikten om effekten av å bruke slikt personell, inngikk i kunnskapsgrunnlaget til en nylig publisert retningslinje fra Verdens helseorganisasjon (WHO), opplyser Glenton.

Retningslinjen gir råd om at visse typer helsetjenester kan utføres av helsepersonell med lavere kompetanse enn de som vanligvis tilbyr disse tjenestene.

– Begge disse systematiske oversiktene har gitt WHO verdifull informasjon om og hvordan bruk av ufaglært helsepersonell kan påvirke helsen til mødre og barn, avslutter Claire Glenton.

Oversikten er blant annet finansiert med støtte fra Norad.

Dette er en nyhet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.

Lay Health Workers

Såkalte “lay health workers” eller “ufaglært helsepersonell” er lekfolk som har fått noe opplæring i å utføre bestemte helsetjenester, men som ikke er fagutdannet helsepersonnel. De brukes over hele verden og går under mange navn. Ammehjelpen er ett eksempel på denne type tjeneste i Norge.