Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Én av fem har hørseltap: Et viktig helseproblem blant eldre

Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag viste at 21,6 % av befolkningen hadde et mildt hørselstap. Ytterligere 14,5% hadde et betydelig hørselstap ifølge nærmere beskrevne kriterier.

Prosentvis utbredelse varierte fra 16,8 blant personer under 40 år til 91 hos personer over 80 år. Under halvparten av personer med målt hørselstap oppga at tapet er plagsomt.

De av deltakerne i Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag som hadde redusert hørsel, fikk melding om dette i posten. En mild hørselsnedsettelse ble definert som et tap på minst 30dB (under 50 år) eller 35dB (50 år eller mer) på minst én av åtte frekvenser på minst ett øre.

Betydelig hørselstap ble definert som tap på minst 30dB på minst tre tilliggende frekvenser. Dette fordi et tap på et smalt frekvensområde normalt ikke vil hemme oppfattelsen av tale, mens tap over et bredt område vil hemme taleoppfattelsen. Hørsel av lyse toner (3000Hz eller høyere) svekkes kraftig med alderen, men disse frekvensene er ikke så viktige for taleoppfattelse. For å unngå at alle eldre personer ble definert som hørselshemmede, ble resultatene for 3000-8000 Hz alderskorrigert, dvs. tapene ble regnet i forhold til det normale for egen alder.

Resultater

Basert på disse definisjonene var andelen med hørselstap 36,0% i den voksne befolkningen, 39,4% blant menn og 32,8% blant kvinner. Utbredelsen varierer sterkt med alder, selv om resultatene i noen grad er alderskorrigerte. Resultatene er vist i tabellen under. På spørsmål om hørselstapet var subjektivt plagsomt svarte totalt 16,1% ”Ja, litt” eller ”Ja, mye”. Bare litt under halvparten av dem som etter nevnte definisjon hadde et hørselstap hadde altså subjektive plager av det.

Tabell over hørselstap. Kristian Tambs
Tabell over hørselstap. Kristian Tambs


Figurene 1 og 2 viser gjennomsnittlig hørselstap i forhold til et ”ungt og friskt øre” for ulike aldersgrupper og frekvensområder.  Eksempelvis varierer gjennomsnittlig hørselstap for 80-89 år gamle menn (første figur, nederste glatte kurve) fra 32 dB for 500 Hz til hele 82 dB for 8000 Hz. Det vil i praksis si at menn i denne gruppen gjennomsnittlig har et alvorlig tap for lave og middels høye frekvenser, og er praktisk talt døve for lyder med høye frekvenser.

Figur 3 viser gjennomsnittlig hørselstap som funksjon av alder blant henholdsvis menn og kvinner i en “screened” befolkning (personer med kjente årsaker til hørselstap fjernet fra statistikken). Egne resultater viser godt samsvar med en ny svensk undersøkelse, der data fra et mindre utvalg er brukt til å modellere befolkningsnormer og, i hovedsak, med en skotsk undersøkelse. Alle undersøkelsene avviker derimot noe fra de “offisielle” internasjonale normene, ISO. I følge de andre datasettene er ISO-normene for “strenge”, dvs. de viser at befolkningen har noe bedre hørsel enn den har. Dette vil føre til at litt for mange personer, når de sammenliknes med disse normene, vil få karakteristikken “dårlig hørsel i forhold til alderen”. Diskrepansen mellom ISO-normen og egne data er størst for høyere frekvenser blant kvinner.

Referanser

 

Engdahl B, Tambs K, Borchgrevink HM, Hoffman HJ. Screened and unscreened hearing threshold levels for the adult population: Results from the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study. Int J Audiol. 2005; 44:213-30.

Høreterskel menn. Bo Engdahl
Høreterskel menn. Bo Engdahl
Høreterskel_kvinner. Bo Engdahl
Høreterskel_kvinner. Bo Engdahl
høreterskel-menn-andre.jpg
høreterskel-kvinner-andre.jpg