Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Svekket psykisk helse og trivsel blant personer med hørselstap.

Publisert Oppdatert


Gjennomsnittlig svekket psykisk helse og trivsel kunne observeres blant yngre og middelaldrende personer med hørselstap. Betydningen av hørselstapet var større blant menn enn blant kvinner.


Har du funnet en feil?

Redusert hørsel er svært utbredt. 15–20 prosent av befolkningen har en klart svekket hørsel, definert som et gjennomsnittlig tap = 25 desiBel (dB) for 0,5–4 kHz på beste øre. Blant eldre er det normalt å ha nedsatt hørsel. Det er derfor viktig å undersøke hvilke subjektive plager som følger av hørselstap. Ved Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag fikk ca. 50 400 personer undersøkt hørselen og ga gyldige spørreskjema-opplysninger om symptomer på angst og depresjon og om selvfølelse og trivsel.

Noen har medfødt hørselstap, men de aller fleste mister hørselen gradvis. Det er nesten alltid hørselen av høyfrekvente (lyse) lyder som svekkes først, mens hørselen av lavfrekvente (dype) toner svekkes sist.

Resultatene

Resultatene viste at tap av høyfrekvens- og mellomfrekvens-hørsel har liten betydning for psykisk helse og trivsel så lenge oppfattelsen av forholdsvis lavfrekvente lyder er intakt, noe som muliggjør taleoppfattelse. Svekkelse også av denne hørselen gir gjennomsnittlig en klart redusert psykisk helse og trivsel blant unge og middelaldrende personer (20–64 år). Gjennomsnittlig øker depresjonssymptomer med 0,1 standardavvik for hver 10 dB hørselstap blant menn under 65 år. Det betyr at ved et tap på 100 dB, som tilsvarer fullstendig døvhet, stiger depresjonsnivået med anslagsvis 1 standardavvik. Resultatene ble justert for alder, arbeidsstøy og sosioøkonomisk status.

Effektene av hørselstap på de andre målene, angst, selvfølelse og trivsel, var litt lavere enn for depresjon. Effektene var – målt i standardavvik – typisk dobbelt så sterke blant menn som blant kvinner. Blant eldre var det bare moderate effekter på angst og på trivsel (0,3–0,5 standardavvik ved 100 dB tap), og ellers ingen påviselig effekt av hørselstap på psykisk helse.

Nærmere analyser viste at reduksjonen i psykisk helse var størst når en sammenlikner normal hørsel med et moderat (ca. 20 dB) hørselstap, mens den ytterligere svekkelsen av psykisk helse var relativt mindre ved hørselstap utover dette nivået. Dette er kanskje overraskende for mange, da man kunne tenke seg at det er viktigere å beholde en hørsel som tillater verbal kommunikasjon enn å ha perfekt hørsel. Det kom også overraskende for forskerne at hørselstap synes å bety såpass lite for psykisk helse og trivsel blant eldre sammenliknet med yngre.

Referanse

Tambs K (2004).  Moderate effects of hearing loss on mental health and subjective well-being: Results from the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study.  Psychosomatic Medicine 66; 776-782