Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Økt risiko for cerebral parese ved tidlig og sen fødsel

Publisert Oppdatert

Mor med nyfødt barn
Mor og barn etter fødselen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

For tidlig fødsel er en kjent risikofaktor for cerebral parese. En 2010 studie basert på data fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet, viser at barn født fra 42 uker og senere også har økt risiko for cerebral parese, sammenlignet med fødsler ved uke 40. Funnene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American Medical Association (JAMA).


Har du funnet en feil?

Cerebral parese (CP) er den vanligste fysiske funksjonshemmingen hos barn og rammer ca 2 av 1000 barn. Med varierende alvorlighetsgrad, medfører CP endret bevegelse og/eller stilling antatt forårsaket av skader i den umodne hjernen før, under eller etter fødselen. For tidlig fødsel (før uke 37) er en velkjent risikofaktor for cerebral parese, men majoriteten av barn med CP er ikke født for tidlig. Kunnskapen om sammenheng mellom svangerskapets varighet og cerebral parese etter fasen for tidlig fødsel er begrenset.

Postdoktor Dag Moster ved Universitetet i Bergen har sammen med forskere ved Medisinsk fødselsregister og National Institutes of Health i USA, sett på sammenhengen mellom svangerskapslengde og risiko for cerebral parese. Studien bruker data fra Medisinsk fødselsregister. Utvalget besto av 1,68 millioner enkeltfødsler i Norge i perioden 1967-2001 uten medfødte misdannelser og med svangerskapslengde mellom 37 og 44 uker. Disse dataene ble koblet med data fra NAVs registre for å identifisere eventuell påfølgende CP-diagnose.

Økt risiko

Studien viste at barn født ved 40 uker hadde lavest risiko for CP, mens de som var født tidligere eller senere hadde høyere relativ risiko. Ved 38 uker og 37 uker økte risikoen for CP med henholdsvis 30 og 90 prosent. Risikoen økte også ved svangerskapslengde utover 40 uker, med en økning på 40 prosent etter 41 uker. Forskjellene ble enda tydeligere i et delutvalg der svangerskapslengden var basert på ultralydmålinger.

Påvirker fødselstidspunktet?

De biologiske mekanismene bak den økte risikoen er ukjente. En mulig forklaring er at hjernen hos nyfødte er spesielt sårbar dess lenger fra en svangerskapslengde på 40 uker barnet blir født. En annen forklaring kan være at fostre som er disponert for å utvikle CP har en forstyrrelse i reguleringen av fødselstidspunktet som gjør dem disponert for tidlig eller sen fødsel. Studien viser også en lignende sammenheng mellom svangerskapslengde og medfødte misdannelser som styrker sistnevnte forklaring.

- Siden de biologiske mekanismene ikke er kartlagt, kan studien ikke brukes til å vurdere nye rutiner for fødselstidspunkt, sier professor og avdelingsdirektør Stein Emil Vollset ved Medisinsk fødselsregister.