Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Helseprofil innvandrere: Store helseforskjeller

Det er stor helsemessig forskjell mellom grupper av innvandrere i Oslo. Sammenlignet med nordmenn er også ulikhetene store. Forskjellene viser seg både når det gjelder risikofaktorer og aktuelle sykdommer. Dette kommer fram i en rapport fra Folkehelseinstituttet. Her er fem av de største innvandrergruppene sammenlignet med hverandre og med den norske befolkningen. Rapporten er laget for å kunne målrette helsetilbudene bedre.

De fem innvandrergruppene i denne studien kommer fra Pakistan, Tyrkia, Iran, Vietnam og Sri Lanka. Alderen til innvandrerne gjenspeiler innvandrerhistorien til Norge. Pakistanerne har derfor høyest gjennomsnittsalder, srilankerne lavest.

Det er store forskjeller innenfor de enkelte gruppene – på samme måten som det er store ulikheter i den etnisk norske befolkningen. Blant annet har mennesker med høy utdanning generelt bedre helse enn dem som har lav utdanning – helt uavhengig av fødeland.

Generelle trekk:

  • Menn har høyere utdanning enn kvinnene – særlig gjelder dette innvandrere fra Tyrkia og Pakistan.
  • Iranere og nordmenn har gjennomgående høyere utdanning enn de andre gruppene i studien, dtete gjelder både kvinner og menn. 
  • Flere menn enn kvinner har fulltids arbeid, det gjelder alle grupper. Norske menn hadde høyest andel med fulltids arbeid. Pakistanske kvinner hadde den laveste andelen.
  • Flere menn enn kvinner lever alene. Dette gjelder særlig iranere og etnisk norske. Blant srilankere og pakistanere er det færre som lever alene.
  • 9 av 10 immigranter bor i Oslo øst.

Selvrapportert helse

  • Norskfødte rapporterer oftere at de har god helse sammenlignet med innvandrergruppene.
  • Uavhengig av landbakgrunn rapporterte de med høyest utdanning bedre helse enn de med lavere utdanning. Menn fra Sri Lanka og Tyrkia med høy utdanning sa de hadde bedre helse enn menn fra Norge med lav utdanning. Den samme forskjellen finnes mellom kvinner fra Sri Lanka med høy utdanning og norske kvinner med lite utdanning.
  • Kvinner rapporterte oftere muskel- og skjelettlidelser enn menn.
  • Diabetes hadde høyest forekomst blant pakistanere og srilankere.
  • Det ble generelt rapportert om høyere forekomst av kroniske sykdommer og lidelser blant innvandrergruppene enn blant nordmenn.

Risikofaktorer

  • Vietnamesiske menn spiser minst frukt og grønnsaker, mens tyrkiske kvinner hadde det høyeste inntaket av slike matvarer. Nordmenn ligger midt på treet.
  • Menn drikker mer brus enn kvinner. Her topper tyrkiske menn statistikken.
  • Menn drikker også mer helmelk. Her ligger pakistanske menn på topp og nordmenn lavest.
  • Immigranter er ikke så fysisk aktive som nordmenn.
  • Røykevaner varierer enormt mellom alle gruppene. Generelt røyker menn mer enn kvinner unntatt blant de norske, der kvinner røyker mer enn menn.
  • Flest røykere finnes blant menn fra Tyrkia (53%) og Iran (42%), mens man finner færrest røykere blant srilankiske kvinner (0%), vietnamesiske og pakistanske kvinner (4%) og blant srilankiske menn (19%).
  • Nordmenn hadde det høyeste alkoholinntaket av alle. 9 av 10 kvinner fra Tyrkia, Sri Lanka og Pakistan drikker ikke alkohol i det hele tatt eller mindre enn en gang i måneden. Dette gjaldt også pakistanske menn, mens menn fra Sri Lanka, Vietnam, Iran og Tyrkia rapporterte et noe høyere alkoholforbruk uten å komme i nærheten av forbruket blant nordmenn.
  • Overvekt er generelt en utfordring blant tyrkiske og pakistanske kvinner. Rundt halvparten har en kroppsmasseindeks (KMI) over 30 – noe som kommer i kategorien fedme.
  • Blant vietnamesiske kvinner er det svært få (3-4%) som har KMI over 30.
  • Blant alle innvandrergruppene var fedme mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Blant de norske er det omvendt.
  • Magefett – (mage hofte ratio over 1 for menn og over 0.9 for kvinner) – var mest vanlig blant kvinner fra Sri Lanka og Pakistan. Dette henger også sammen med høy forekomst av diabetes i disse gruppene.
  • Størst forekomst av høyt blodtrykk ble funnet blant nordmenn. Lavest blodtrykk hadde iranere.
  • Verdiene for ” det gode kolesterolet” (HDL) er høyest hos norske og lavest blant pakistanere og srilankere.

Psykisk helse

  • Kvinner rapporterer generelt om flere psykiske problemer enn menn. Tyrkiske og iranske kvinner (40%) har den største andelen med symptomer på psykiske plager. De norske kommer best ut. Særlig er andelen norske menn med psykiske symptomer ganske lav. Blant immigrantgruppene kom srilankere best ut, med samme andel med psykiske problemer som norske kvinner.
  • I alle grupper unntatt blant pakistanere og srilankere, var det bedre psykisk helse blant dem med høyere utdannelse enn blant dem med lav utdannelse.

Bruk av helsetjenester

  • Immigranter benytter seg oftere av fastlegen enn norske.
  • Tyrkere og iranere oppsøker oftest psykolog/psykiater.
  • Legevakten er hyppigst besøkt av tyrkere og minst av norske.

Positive trekk blant innvandrere

Det er flere positive trekk når det gjelder innvandrere og risikofaktorer.

  • Alle innvandrergrupper bruker betydelig mindre alkohol enn norske. Dermed er alle problemer knyttet til alkoholinntak redusert i disse gruppene.
  • Med unntak av en gruppe, er forekomsten av røyking blant innvandrerkvinner nesten lik null. Dette vil ha stor betydning for forekomst av hjerte-karsykdommer og kreft i disse gruppene.
  • De fleste i innvandrergruppene har lavere blodtrykk enn de norske. Dette har betydning for hjerte-karsykdommer.
  • Noen innvandrergrupper bruker tradisjonelt mye frukt og grønnsaker – noe som reduserer risiko for flere kroniske sykdommer.

Bakgrunn for data

Dataene stammer fra to store befolkningsundersøkelser i Oslo:

  • Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) 2000-2001 utført av Statens helseundersøkelser (nå Folkehelseinstituttet), Oslo kommune og Universitetet i Oslo
  • Innvandrerundersøkelsen i Oslo (Innvandrer-HUBRO) 2002 utført av Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo.