Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Statistikk

Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy i Norge

Mellom tre og seks prosent av nordmenn opplever sterk støyplage og to til tre prosent opplever sterk grad av søvnforstyrrelser som følge av veitrafikkstøy. Hele 1,5 millioner har trafikkstøy som overstiger anbefalingene utenfor sin egen bolig. Sterk støyplage og søvnforstyrrelserer estimert til å bidra årlig med henholdsvis 4500 og 10000 tapte friske leveår. Dette kommer fram i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Colopurbox.
Colopurbox.

I denne rapporten er det gjennomført beregninger av helsebelastning som forårsakes av sterk støyplage, sterk grad av søvnforstyrrelser og hjerte-karsykdom som kan tilskrives vegtrafikkstøy i Norge. Grunnlaget for beregningene er vitenskapelig basert kunnskap om sammenhenger mellom støy fra veitrafikk og de ulike negative virkningene på trivsel og helse.

Søvnforstyrrelser er den største helseplagen grunnet trafikkstøy. Utilstrekkelig søvn er forbundet med søvnighet, nedsatt sinnsstemning, redusert yteevne og økt reaksjonstid, noe som igjen øker risiko for ulykker. Søvnmangel over en lengre periode er forbundet med økt risiko for angst og depresjoner. Videre er det påvist sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for diabetes type 2, overvekt og hjertekarsykdom.

Trafikkstøy er ikke en viktig enkeltfaktor i utvikling av hjerte-karsykdom, men kan utgjøre et lite bidrag til forhøyet risiko for sykdom. Andelen av hjerte-karsykdom eller død i befolkningen som kan knyttes til trafikkstøy i Norge er svært usikker, men er estimert til cirka en halv prosent. Antall tapte friske leveår på grunn av hjerte-karsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy er estimert til 200.

- Selv om det etter hvert er flere studier som viser en sammenheng mellom trafikkstøy og økt risiko for hjerte-karsykdom og forhøyet blodtrykk, er det flere forhold som ikke er avklart, slik at beregningene må ses på som foreløpige estimater. Folkehelseinstituttet har pågående forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om dette, sier Gunn Marit Aasvang, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Anslag

For å gjøre beregningene har Folkehelseinstituttet fått tilgang på data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) hvor det ved hjelp av Nasjonal støymodell er beregnet antall personer i Norge som er utsatt for støy fra veitrafikk ved ulike nivåer i 2007.

Tallene må betraktes som omtrentlige da det er usikkerhet med hensyn til hvor mange som er utsatt for ulike støynivåer, spesielt ved lavere nivåer. En viss andel vil oppleve plager ved lavere støynivåer enn det som er kartlagt, men disse vil da ikke bli inkludert i beregningene.

Utgangspunktet for denne rapporten er Verdens helseorganisasjons (WHOs) rapport fra 2011 om trafikkrelatert støy i Vest-Europa, der det for første gang er beregnet samlet helsebelastning fra de viktigste støykildene for landene i EU. Folkehelseinstituttet har hovedsakelig benyttet samme metode som er brukt i WHOs rapport. Utredningen for norske forhold er laget på oppdrag for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Se også: Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy